VIDEREGÅENDE: Retten til livslang læring er et gode for enkeltmennesket som vi bør forsvare, skriver Trine Skei Grande. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
VIDEREGÅENDE: Retten til livslang læring er et gode for enkeltmennesket som vi bør forsvare, skriver Trine Skei Grande. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Utdanning:

Fjern aldersgrensa for rett til videregående opplæring

Det er enda viktigere enn før å oppheve Arbeiderpartiets forbud om rett til videregående opplæring etter fylte 24 år.

Meninger

Etter at Arbeiderpartiet innførte aldersgrense for rett til videregående utdanning har færre nordmenn over 24 år hatt tilgang til en viktig yrkeskvalifikasjon. I dag står 26,5 prosent av nordmenn uten videregående opplæring. Automatisering vil fjerne flere av de arbeidsmulighetene som finnes for nordmenn uten videregående opplæring. Derfor er det nå enda viktigere enn før å oppheve APs forbud om rett til videregående opplæring etter fylte 24 år.

Venstre går derfor til valg på å fjerne aldersgrensen og gi alle muligheten til livslang læring. SSB kan fortelle oss at tallet på dem som ikke har fullført videregående, naturlig nok, er størst blant dem som ikke ennå har fylt 19. Det som derimot overrasker er hvor mange av de mellom 25 og 39 som ikke har fullført videregående utdanning.

Trine Skei Grande
Trine Skei Grande Vis mer

Her ligger prosentandelen på rundt 20 prosent. At 20 prosent av nordmenn mellom 25–39 år ikke har fullført videregående er en utfordring for dem, men også for oss alle. Vi vet at vi trenger produktive og kvalifiserte medborgere, blant annet for å kunne ta hånd om dem som i dag lever lenger enn noensinne før. Uten videregående utdanning blir det vanskeligere og vanskeligere for folk å finne arbeid, ikke minst fordi teknologi og automatisering gjør at arbeidsgivere stiller stadig høyere krav til utdanning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De nordmennene som ikke har fullført videregående er ikke dummere eller latere enn oss andre. De er vanlige, motiverte folk som ønsker å ta vare på seg selv og sin familie. Noen vanskelige år i slutten av tenårene, en dårlig avgjørelse om å utsette videregående eller et familiemedlem man plutselig må ta vare på kan ha ført til at mange av dem som i dag bare har grunnskole står uten vitnemål fra videregående. At døra skal lukkes for deres rett til videregående opplæring er dårlig for dem, men det er også dårlig samfunnsøkonomi hvis resultatet er at disse i større grad enn resten av befolkningen risikerer å bli arbeidsløse.

Regjeringen har allerede innsett at APs opprinnelige aldersgrense for alle var for rigid. Derfor har de endret den for flyktninger og ungdom. Venstre mener de er på rett vei, men vil gjerne hele regelen til livs. Grunnen er enkel og grei, siden regelen ble innført har automatisering gjort framskritt ingen kunne forutse. Dette skaper enda større press på ufaglærte arbeidstakere, og gjør at behovet for videregående opplæring, også for disse, igjen blir åpnet for folk i alle aldre.

Retten til livslang læring er et gode for enkeltmennesket som vi bør forsvare. Det handler om muligheten til å bedre eget utgangspunkt, og til å ta styring over eget liv og framtid. Samtidig har dette en samfunnsdimensjon. I en tid der flere går en utrygg jobbframtid i møte, kan vi ikke sette kunstige grenser for rett til opplæring. Det er ikke å være på lag med framtida.