Fjern fedrekvoten...og mødrekvoten

Det må være lov for liberale feminister å diskutere alternative løsninger til status quo, uten å bli avskrevet som antifeminister.

LAR SEG IKKE SAMMENLIKNE:  Da Danmark fjernet fedrekvoten i 2002, hadde fedrene hatt krav på to uker over fire år. I Norge har vi hatt fedrekvoten i over tjue. Det blir å sammenligne epler og bananer, skriver kronikkforfatterne. 
Foto: Jan Haas / NTB scanpix
LAR SEG IKKE SAMMENLIKNE: Da Danmark fjernet fedrekvoten i 2002, hadde fedrene hatt krav på to uker over fire år. I Norge har vi hatt fedrekvoten i over tjue. Det blir å sammenligne epler og bananer, skriver kronikkforfatterne. Foto: Jan Haas / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I boken «Blåstrømper — Vi er de nye feministene», skriver vi at likestilling er frihet. Det er å la kvinner, og menn, skape sitt eget liv på egne premisser.

Etter at boken ble sluppet, har vi fått mange tilbakemeldinger. Det er tydelig at flere synes det var på tide med et liberalt innslag i likestillingsdebatten. Men vi har også fått kjeft. Å forslå en fjerning av kvoteringsordningen, sexkjøpsloven, mødre- og fedrekvoten, er tross alt ikke hverdagskost fra feminister.

Kritikken kommer i all hovedsak fra rødstrømpene. Vi kalles historieløse, reaksjonære og egoistiske pappajenter, naive og kunnskapsløse fjols. Noen mener vi er feminismens verste fiender. Tenk det. En skulle tro vi gikk inn for å avvikle hele velferdsstaten og kaste alle kvinners rettigheter på båten. Det er vranglesning, og selvsagt fullstendig feil.

Kanskje også en smule historieløst - den liberale feminismen har røtter som går lenger tilbake enn 70-tallet. Mye lenger.

Dagens blåstrømper tror på frihet, men vi er også barn av velferdsstaten. Vi ønsker frihet innenfor trygge rammer. Vi maner ikke til nihilisme eller anarki.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer