LAR SEG IKKE SAMMENLIKNE:  Da Danmark fjernet fedrekvoten i 2002, hadde fedrene hatt krav på to uker over fire år. I Norge har vi hatt fedrekvoten i over tjue. Det blir å sammenligne epler og bananer, skriver kronikkforfatterne. 
Foto: Jan Haas / NTB scanpix
LAR SEG IKKE SAMMENLIKNE: Da Danmark fjernet fedrekvoten i 2002, hadde fedrene hatt krav på to uker over fire år. I Norge har vi hatt fedrekvoten i over tjue. Det blir å sammenligne epler og bananer, skriver kronikkforfatterne. Foto: Jan Haas / NTB scanpixVis mer

Fjern fedrekvoten...og mødrekvoten

Det må være lov for liberale feminister å diskutere alternative løsninger til status quo, uten å bli avskrevet som antifeminister.

Meninger

I boken «Blåstrømper — Vi er de nye feministene», skriver vi at likestilling er frihet. Det er å la kvinner, og menn, skape sitt eget liv på egne premisser.

Etter at boken ble sluppet, har vi fått mange tilbakemeldinger. Det er tydelig at flere synes det var på tide med et liberalt innslag i likestillingsdebatten. Men vi har også fått kjeft. Å forslå en fjerning av kvoteringsordningen, sexkjøpsloven, mødre- og fedrekvoten, er tross alt ikke hverdagskost fra feminister.

Kritikken kommer i all hovedsak fra rødstrømpene. Vi kalles historieløse, reaksjonære og egoistiske pappajenter, naive og kunnskapsløse fjols. Noen mener vi er feminismens verste fiender. Tenk det. En skulle tro vi gikk inn for å avvikle hele velferdsstaten og kaste alle kvinners rettigheter på båten. Det er vranglesning, og selvsagt fullstendig feil.

Kanskje også en smule historieløst - den liberale feminismen har røtter som går lenger tilbake enn 70-tallet. Mye lenger.

Dagens blåstrømper tror på frihet, men vi er også barn av velferdsstaten. Vi ønsker frihet innenfor trygge rammer. Vi maner ikke til nihilisme eller anarki.

Et område der vi ønsker litt valgfrihet er foreldrepermisjonen.

Foreldrepermisjonen er et viktig velferdsgode, som vi må verne om. Det er ingen som tar til orde for å avvikle den, i alle fall ikke vi. Samtidig skaper foreldrepermisjonen mye debatt. Politikere, helsearbeidere, forskere og småbarnsforeldre er uenige i hva som er den aller beste fordelingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi mener at en kjønnsnøytral og fri permisjon er den beste løsningen, en ordning der foreldrene selv bestemmer når de er hjemme med barna. Dette vil gi far og mor lik tilgang på den retten foreldrepermisjonen tross alt er. Det er rettferdig hvis man mener at menn og kvinner skal ha samme status som omsorgspersoner, og i arbeidslivet.

Professor ved NTNU Elin Kvande, skrev i DN 03.10, at fedre blir diskriminert dersom man tar fra dem retten til fedrekvote. For at det skal være en diskriminering, må det forekomme en forskjellsbehandling. Det er ikke tilfellet med en fri foreldrepermisjon, da man fjerner både fedre- og mødrekvoten.

La se på fedrekvoten først. Etter sitt formål har fedrekvoten vært effektiv. 90 prosent av fedre tar ut pappaperm. Men at kvoten får fedre til å ta ut permisjon er ikke noen stor overraskelse, etter som familien risikerer å gå glipp av ti uker hjemme med barnet. At fedre tar ut permisjon er heller ikke ensbetydende med at fedrene får hovedansvaret for barnet i permisjonstiden.

Mange fedre kjemper for å bevare fedrekvoten, et poeng venstresiden liker å trekke frem. Likevel har de ikke tiltro til at norske fedre vil velge å være hjemme med en fri foreldrepermisjon, for det viser visstnok erfaring fra Danmark. Men Norge har et annet utgangspunkt enn Danmark. Da de fjernet fedrekvoten i 2002, hadde fedrene hatt krav på to uker over fire år. I Norge har vi hatt fedrekvoten i over tjue. Det blir å sammenligne epler og bananer.

I dag ser vi imidlertid at fedre tar ut akkurat den kvoten de blir gitt. Får de ti uker tar de ti uker, får de tolv tar de tolv. Fjerner man fedrekvoten bryter man opp i dette mønsteret. Da blir mor og far nødt til å sette seg ned og ta aktivt stilling til hva som er den beste fordelingen for dem. Hvis foreldrene ønsker det, kan far ta en lengre permisjon enn det han har krav på i dag.

Et annet argumentet som ofte blir brukt for fedrekvoten er at kvinner stiller med dårligere sjanser overfor en arbeidsgiver enn menn. Nettopp fordi kvinner står overfor visse utfordringer i arbeidslivet er det viktig å ha en foreldrepermisjonsordning som er fleksibel. I dag er det nærmest gitt at kvinnen er hjemme i nesten et år, mens far bare er borte i tre måneder eller mindre. Samtidig som vi hele tiden må jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv, må foreldrene ha mulighet til å tilpasse seg det arbeidslivet de står i til en hver tid.

Derfor vil vi også fjerne mødrekvoten. Det er opplagt at mange vil trenge tid for å komme seg etter fødsel. Men det er ikke gitt at alle har det på samme måte. Hvis mor er i fin form og ønsker å jobbe innen seks uker er gått, mister hun retten på de dagene eller ukene hun er ute av permisjonen. Mødrekvoten er med andre ord lite fleksibel.

En fri foreldrepermisjon gjør det mulig for kvinner å prioritere jobb og la far være hjemme med barnet, dersom det skulle passe best. Med en fri ordning vil mødre ha like stor rett til å være hjemme like lenge som før, hvis ønskelig. Det vil bare oppstå muligheter for de som vil å gå tidligere ut i jobb til å ta ut permisjonsdagene på et senere tidspunkt, og la far være hjemme i stedet.

Foreldrepermisjonen er et eksempel på hvordan vi tenker frihet i praksis. Vi ønsker ikke å bygge ned velferdsstaten, eller fjerne foreldrepermisjonen, slik enkelte later til å tro.

Å foreslå litt mer valgfrihet til foreldrene er ikke det samme som å gå inn for anarki. Det heller ingen grunn til å tro at kvoteordningen vil forsvinne med det første.

Men i det siste har debatten om foreldrepermisjon foregått på fedrekvote-forkjempernes banehalvdel. Og det må være lov for liberale feminister å diskutere alternative løsninger til status quo, uten å bli avskrevet som antifeminister.

Statsfeminismen har gjort mye for norske kvinner, men vi må våge å tenke nytt, også når det gjelder likestilling. Det er verken historieløst, eller reaksjonært.