Første juli i år feiret Finnmarksloven ti-årsjubileum i Lakselv, med både statsministeren, representanter fra storting, Finnmark fylkesting og Sametinget til stede.

Feiringen framsto som en gjennomgående kritikkløs og selvforherligende hyllest til loven fra de deltakende aktørene. Dette er bemerkelsesverdig i et fylke der 12.000 finnmarkinger - 17 prosent av fylkets befolkning - skrev under på lister mot loven før den skulle vedtas i 2005. I Finnmarksmedia fortsetter reaksjonene mot loven, også ti år etter at den ble iverksatt.

Jeg er mot all form for etnisk diskriminering. Lover basert på etnisk tilhørighet, eller rase, som er et annet ord for det samme, skaper skiller i befolkningen som i stedet bør viskes ut. På 60-tallet fjernet USA raseskillet i lovgivingen. Det samme gjorde daværende Rhodesia (nå Zimbabwe) i 1987, og Sør-Afrika i 1994. Det er på tide at Norge følger etter.

Den mest usmakelige overskriften jeg har sett i noen leder i noen norsk avis sto i avisa Finnmarken da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005. Den lød: «Et Finnmark for finnmarkinger». Det var en hyllest til at finnmarkinger nå kunne beholde ressursene selv, i stedet for å dele dem med andre.