DEBATT

Fjern Finnmarksloven

Etnisk diskriminering bør ikke feires, men bekjempes.

FORSKJELLSBEHANDLING: Straks begreper som «same», «Sametinget» eller «urfolk» bringes inn i lovteksten, og legger føringer for beslutninger som skal fattes, diskrimineres de som ikke har stemmerett til Sametinget og ikke kan påberope seg røtter som urfolk, skriver Olav Gunnar Ballo. Bildet viser Erna Solberg tale til Sametinget i Karasjok i 2015. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
FORSKJELLSBEHANDLING: Straks begreper som «same», «Sametinget» eller «urfolk» bringes inn i lovteksten, og legger føringer for beslutninger som skal fattes, diskrimineres de som ikke har stemmerett til Sametinget og ikke kan påberope seg røtter som urfolk, skriver Olav Gunnar Ballo. Bildet viser Erna Solberg tale til Sametinget i Karasjok i 2015. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Første juli i år feiret Finnmarksloven ti-årsjubileum i Lakselv, med både statsministeren, representanter fra storting, Finnmark fylkesting og Sametinget til stede.

Feiringen framsto som en gjennomgående kritikkløs og selvforherligende hyllest til loven fra de deltakende aktørene. Dette er bemerkelsesverdig i et fylke der 12.000 finnmarkinger - 17 prosent av fylkets befolkning - skrev under på lister mot loven før den skulle vedtas i 2005. I Finnmarksmedia fortsetter reaksjonene mot loven, også ti år etter at den ble iverksatt.

Jeg er mot all form for etnisk diskriminering. Lover basert på etnisk tilhørighet, eller rase, som er et annet ord for det samme, skaper skiller i befolkningen som i stedet bør viskes ut. På 60-tallet fjernet USA raseskillet i lovgivingen. Det samme gjorde daværende Rhodesia (nå Zimbabwe) i 1987, og Sør-Afrika i 1994. Det er på tide at Norge følger etter.

Den mest usmakelige overskriften jeg har sett i noen leder i noen norsk avis sto i avisa Finnmarken da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005. Den lød: «Et Finnmark for finnmarkinger». Det var en hyllest til at finnmarkinger nå kunne beholde ressursene selv, i stedet for å dele dem med andre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer