ONKLJOKKE: OnklPs nyeste plate med prosjektet De fjerne slektningene, viser slektskapet med med Joachim Nielsen enda tydeligere. Foto: Nina Hansen
ONKLJOKKE: OnklPs nyeste plate med prosjektet De fjerne slektningene, viser slektskapet med med Joachim Nielsen enda tydeligere. Foto: Nina HansenVis mer

Fjerne slektninger

OnklP er det nærmeste vi kommer Joachim Nielsen i dag. Forhåpentligvis er han litt som Rune Rudberg, også.

Kommentar

Joachim Nielsen ville ha blitt femti år i år, 8. september. Bedrøvelig ungt, med tanke på at han allerede har vært død i snart 14 år. Karrieren hans hadde omtrent samme utvikling som helsa - det gikk nedover. Men kvaliteten holdt seg. Det var på de tre siste albumene, «Nykter», «Trygge Oslo» og «Billig Lykke» han for alvor vendte gatepoesien innover, som i «Mr. Ødelagt»: «Hvem er han som alltid tigger penger/ hvem er han du aldri kan stole på lenger/ hvem er han som våkner når det stenger/ hvem er han du virkelig ikke trenger lenger.»

Hvorfor sammenlikne en hardt prøvet, levende rapper med en tragisk rockeskjebne? Det er åpenbart, og har blitt nevnt av flere enn meg. Men det er ikke først og fremst det å leve et utmattende artistliv med dårlig økonomi og rus som er den tydeligste parallellen. Vi får håpe den nylig konkursslåtte OnklP er litt mer lik stayeren Rune Rudberg i så måte (for øvrig tidligere gjesteartist hos Jaa9 og OnklP). Nei, det er som tekstforfatter OnklP likner aller mest. Artister som vil lage festlåter, med blikket fra undersiden av samfunnet med humoristisk snert og vidd, er sjelden vare. Særlig når det kombineres med en eksistensiell tilnæring, selv om verken OnklP eller Jokke ville funnet på å si det på en så snobbete måte.

OnklPs siste plate - med prosjektet De fjerne slektningene - er kanskje aller tydeligst i sitt, kremt, slektskap. Og for å gjøre parallellen perfekt: albumet har fått blandet kritikk - akkurat som de siste platene til Jokke. For det er lett å finne ting å irritere seg over. Hvis du ikke kjøper alvoret i OnklPs rennesteinsprosa, er det lett å avfeie det som fraser. Og arrangementet på plata er ofte typete, som den litt Richard Clayderman-aktige introen på «En til». Men om introen er rar, kommer den bunnsolide beaten raskt - der OnklP vrenger språket og sin egen manglende impulskontroll til han står igjen naken. Om svik: «Bare en til grense jeg har tråkka over/ bare en til venn som jeg har fucka over». Om rus: «En til i papiret, en til oppi pipa/ En stripe til bare for å matche mine Adidas» - med svart humor som en alltid tilstedeværende ingrediens: «Jeg får lese det på forelegget én gang til/ Føler som å feile er en hel års gig».

Det mangler ikke på anerkjennelse. OnklP er landets mest etterspurte gjesteartist, og topper lista på nettsida norgesbesterapper.no. «Tekstene kommer naturlig for meg, og de kommer fort. Folk blir stadig vekk sjokkert over hvor fort jeg kan skrive et vers og legge det ned», sa han til D2 for en snau måned siden.

Samtidig er typer som Jokke og OnklP folk vi har lett for å undervurdere, eller ta for gitt. Som subber rundt i skattegjeld og ser Norge fra undersiden. Verken de eller musikken deres er perfekt, men likevel er de noe av det mest verdifulle vi har.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook