SKUTT FOR LANDSFORRÆDERI: Vidkun Quisling overgav seg til politiet 9. mai 1945. Han ble stilt for retten i august og dømt til døden for landssvik ved Eidsivating lagmannsrett 10. sept. Hans anke til Høyesterett ble avslått, og han ble henrettet 24. oktober.

Foto : Hilfling / Trondheim
SKUTT FOR LANDSFORRÆDERI: Vidkun Quisling overgav seg til politiet 9. mai 1945. Han ble stilt for retten i august og dømt til døden for landssvik ved Eidsivating lagmannsrett 10. sept. Hans anke til Høyesterett ble avslått, og han ble henrettet 24. oktober. Foto : Hilfling / TrondheimVis mer

Fjernet opplysning om at Quisling skulle drepes

Cappelen Damm skylder på oversetteren.

||| (Dagbladet): Etter andre verdenskrig ble Vidkun Quisling dømt for landsforræderi og 24. oktober samme år ble han skutt på Akershus festning. Hva ville skjedd om han ikke ble dømt til døden?

Den britiske historikeren og forfatteren Andrew Roberts skriver i sin bok «The Storm of War» (2009) at de som voktet Quisling på Akershus hadde en hemmelig plan om å skyte ham, uansett dom.

Nå er boka kommet på norsk på Cappelen Damm. I den norske oversettelsen mangler opplysningen, skriver ukeavisa Dag og Tid i dag.

Men både forlag og oversetter avviser at det er de som har gjort noe galt.

Setning borte av ukjent grunn

I den engelske originalutgaven av boka står det ifølge Dag og Tid:

«The Norwegians despised him throughout his periode of rule, and had the court trying him for high treason somehow not imposed the death penalty upon him in 1945, his prison guards had agreed among themselves to murder him anyhow.»

I den norske utgaven som har fått navnet «Krigens storm» er setningen forsvunnet, uten at noe annet er kortet ned. Den britiske forfatteren forteller at det ikke var hans ønske.

— Forlaget tok kontakt med meg på e-post og sa at dette ikke var sant. De spurde om det var greit at de tok det bort siden jeg ikke hadde riktig fakta. Siden jeg hadde det litt travelt og ikke hadde tid til å dobbeltsjekke Quislingbiografien, sa jeg det var greit. Jeg gikk sant å si ut fra at det norske forlaget visste mer om dette enn meg, sier Roberts til Dag og Tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Cappelen Damm skylder på sin oversetter:

HADDE LITEN STØTTE: Uten Tysklands offisielle støtte skaffet Quisling seg adgang til Oslo-kringkasteren om kvelden den 9. april 1940, erklærte at han var statsminister. Arkivfoto: NTB/SCANPIX
HADDE LITEN STØTTE: Uten Tysklands offisielle støtte skaffet Quisling seg adgang til Oslo-kringkasteren om kvelden den 9. april 1940, erklærte at han var statsminister. Arkivfoto: NTB/SCANPIX Vis mer

- Forlaget beklager at teksten uten vår vitende har blitt endret. Forlaget har som vi vet ikke vært i kontakt med forfatteren med en forespørsel om å kutte i den aktuelle teksten. Oversetteren foretok på eget initiativ en endring, som han i ettertid ser at han burde konferert med forfatter og forlag om, skriver Cappelen Damms forlagsredaktør Gerd Johansen til Dag og Tid.

Oversetter Gunnar Nyquist støtter ikke forlagets versjon, tvert om benekter han at det er han som har tatt kontakt med Roberts og sagt at opplysningen om Quisling er feil. 

Kjent i nesten 20 år
Kilden til mordplanene på Quisling er Hans Fredrik Dahls store Quislingbiografi fra 1992.

Der står det at vaktmannskapene hadde blitt enige om å drepe Quisling, om saken mot formodning ikke skulle ende i dødsstraff. Kilden til opplysningen er fangevokter Kjell Juell, som ble intervjuet av Dahl i 1987. Dahl oppgir til Dag og Tid at opplysningen ikke vakte noen debatt den gang biografien kom, og fastholder sin versjon.

Kjell Juell lever ennå, men ønsker ikke å kommentere saken overfor Dag og Tid.

Hva som har skjedd da boka ble oversatt til norsk er fortsatt ikke brakt på det rene. Den britiske forfatteren ønsker ikke å videresende eposten han fikk fra forlaget, siden han ellers er fornøyd med jobben de har gjort.

HER SATT HAN FANGET: I denne bygningen satt NS-lederen Vidkun Quisling arrestert.
Foto: Espen Røst/Dagbladet
HER SATT HAN FANGET: I denne bygningen satt NS-lederen Vidkun Quisling arrestert. Foto: Espen Røst/Dagbladet Vis mer