Fjernt ekteskap med Hamsun

Man skulle tro at norske forlag stilte som minimumskrav til sine medarbeidere at de behersket norsk skriftlig - sånn noenlunde, da.

Etter mange års flittig lesing av vaskesedler er jeg ikke lenger så sikker på det.

Lytt selv til disse velvalgte ord:

«\'Reise i verk\' går gjennom forskjellige deler. Det er vakkert fortalt; i slekt med Hamsuns naturlyriske prosa. Det er to parallelle historier om kjærlighet til dikteren Hamsun, og til mannen, til Hamsuns natur og verk. Dikterens kvinnelige hovedperson er forent med kreftene i naturen.»

Det er synd på debutant Margunn Hageberg som må finne seg i å bli markedsført med den slags vås.

Slektskap med Hamsuns naturlyriske prosa?

Nå ja, debutanten bringer jo et og annet lettere omskrevet sitat, men særlig dypere stikker ikke slektskapet, rent bortsett fra at debutanten skriver om kjærlighet i og til den nordnorske natur. Slik lyder et av \'allusjonsdiktene\' (sitert in extenso): «einkvan held på og steller med skogen/og snart/er det inga natt/der nord.» Som selvstendig skaperverk må vel dette sies å være temmelig spinkle saker.

Når den kvinnelige \'hovedpersonen\' forenes med naturens krefter, kan det f.eks. lyde slik: «ho/som kler seg i landskap og/brettar opp/der det trengst//som fyller ut/der han fyller i.» Jeg mer enn aner hvor forfatteren vil hen, men denne anelse gjør meg som leser ikke særlig mildere stemt. Slike linjer er, snilt sagt, konvensjonelle, eller, mer ondskapsfullt sagt, pinlig amatørmessige.

I all rettferdighets navn skal det sies at debutanten viser at det er ord hun arbeider med: «og ho smyg seg i ordforråd/klatrar i greiner/rotveltar framsider titlar og notar//når reiskapen førest i ukjende rom/fløymer ho/fritt.» Men hva slags \'reiskap\' det i dette tilfelle er tale om, må gudene vite.

Alt i alt er «Reise i verk» en spinkel og konvensjonell samling dikt med enkelte ansatser til brukbar poesi her og der, ansatser gode nok til at Hagebergs bok ikke har fortjent å bli maltraktert allerede under forhåndsannonseringen.