FEIRET KUNSTNER:  Oddvar Torsheim har fylt 75 og  er hyllet av av folket i Sunnfjord.


Foto: HELGE HANSEN
FEIRET KUNSTNER: Oddvar Torsheim har fylt 75 og er hyllet av av folket i Sunnfjord. Foto: HELGE HANSENVis mer

Fjernt fra kunsthat

Oddvar Torsheim har rundet 75 år. Det ble en folkerik feiring som strakte seg fra Alle sjelers dag til Allehelgensdagen.

Kommentar

Sunnfjord befinner seg geografisk på Vestlandet, men minner mentalt mer om traktene rundt Rio de Janeiro. Særlig i forhold til deler av Oslo. Det tok tid å akklimatisere seg etter den breie, folkelige hyllesten til Oddvar Torsheim, et fenomen enkelte provinsialister i hovedstaden har vedtatt ikke eksisterer. De viser til statistikk. Et teoretisk geni fra Oslo har betegnet A.C. Møllers arkitektur som metafor for «Ny istid». Betegnelsen minner om uttrykket «Postmoderne Krambu», myntet på Renzo Pianos Tjuvholmen-bygg fra en annen allviter i Hovedstaden.

Torsheims retrospektive utstilling begynner med et svart-hvitt selvportrett som marinegast i xylografi. Tidlig valgte han den tekniske motstandens vei. Å stikke streker i endeved kan være ei hard nøtt for grafikere. Sunnfjordingens lett melankolske «marinero» fra tidlig 60-tall er uttrykksfull. I midten av 60-åra tok Torsheim av i kosmiske fantasier av en annen verden. Hans myldrende litografier var like tidstypiske som arbeider av Knut Steen og Odd Nerdrum. Skulptørens stålblanke, strebende «Nike» står i Tromsø.

Torsheim lagde også plakat for «Gruppe 66» i Bergen. Kunstforeningen var ikke samme rom etter den manifestasjonen, som også ansporet en ny generasjon ved Lille Lungegårdsvann. Det skjedde ting i salene på dag- og kveldstid - co-ritusmaleri for åpen scene. Torsheim fortsatte med å sette ulike agendaer i bevegelse etter at «Gruppe 66» gikk inn i kunsthistorien. Det er viltert på veggene i Førde. Men monteringen preges av gjennomtenkt regi.

Torsheims toner har med få unntak ingen tilløp mot manierisme og monotoni. Presisjon er et gyldig nøkkelord. Innenfor lyrisk akvarell, stramt tøylete silketrykk og stringent lakkmaleri. Det anes hjelpelinjer bak konturer. «Pentimenti» var klassiske kunstneres betegnelse på sånne variasjoner og formale forflytninger.
Det blir synlig i hans huldrekvinner fra 70-åra. De har kanskje en klangbunn hos geniet Edvard Munch.

Torsheim framholder alltid Picasso, og mener at ingen tegner i det 20. århundre kan måle seg med Pablo. På den politiske arenaen sto kampen mot EEC/EU som hovedtema for Torsheim. Den ihuga motstanderen traff likevel tvileren på kornet med vannfarger i «Veit ikkje!».

Han gjorde også kua til mer enn «et lite stykke Norge» i den sammenhengen. Og lot seieren tone ut over den sunnfjord'ske fjordflaten. Ved å la sitt alter ego strekke belgen, som om den var en bandoneon i armene på en tango-maestro ved Rio de la Plata.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.