SISTE SJANSE: - Snart offentliggjøres reguleringsplanen for Filipstad, den siste brikken i spillet om fjordbyen. Illustrasjon: 3RW arkitekter.
SISTE SJANSE: - Snart offentliggjøres reguleringsplanen for Filipstad, den siste brikken i spillet om fjordbyen. Illustrasjon: 3RW arkitekter.Vis mer

Fjordbyen erobres av eliten

Oslos utvikling styres av er styrt av mektige grunneiere, utbyggere og investorer.

Debattinnlegg

Hovedstaden er i ferd med å få en tredje urban sektor: I tillegg til Østkanten og Vestkanten, de to sosialt og kulturelt ulike områdene som har utgjort byens janusansikt siden siste halvdel av 1800-tallet, med Groruddalen som en drabantutvidelse i ytre øst etter 2. verdenskrig, vokser det nå fram en ny bydel for de privilegerte.

Denne «vestkantliggjøring» av de frigjorte sjøsidetomtene - etableringen av den ettertraktede randbebyggelsen vi kan kalle Sørkanten - skjer i ly av det kommunale Fjordby-prosjektet, byplanfaglig signert Plan- og bygningsetaten og politisk sanksjonert av regimet i Rådhuset. Men denne enorme entreprisen er styrt av mektige grunneiere, utbyggere og investorer. Dette er den mest omfattende transformasjon som har funnet sted i Oslo siden todelingen i det 19. og 20. århundret.

Parallelt med denne endringsprosess ekspanderer Vestkanten i østlig retning; tidligere arbeiderstrøk som Grünerløkka, Sagene og Torshov gentrifiseres og forandrer beboer- og brukerkarakter. Snart vil også Gamlebyen, Grønland og nedre Tøyen innfanges av hamskiftet.

Men tilbake til fenomenet Sørkanten: Det forbløffende er at diskusjonen om det eksklusive sjønære bebyggelsesbeltet Bjørvika-Tjuvholmen-Filipstad handler mest om arkitektursmak. Det offentlige ordskiftet om Sørkantens klassepreg står rett og slett ikke på dagsorden. Byplanleggernes og de folkevalgtes løfter om å skape «en fjordby for alle» - en demokratisk intensjon umuliggjort av de skyhøye boligprisene og hva det koster å leie lokaler for kontorer og annen næring og kulturell virksomhet - synes å ha havnet i glemmeboken. Byen skulle få fjorden tilbake. Men begrepet «for alle» var åpenbart en forførende retorikk fra myndighetenes side. Bakenfor denne hymne er det markedskreftenes herskende røst som dominerer.

Hvor er samfunnsviterne, sosiologene, antropologene, journalistene og de andre faggruppene som burde engasjere seg i denne viktige debatt? Hvor er arkitektene? Og hva med talspersonene i Arbeiderpartiet, SV og Rødt? Ser heller ikke de at hovedstadens sørlige byggeplass, den attraktive strandlinjen fra Ekebergåsen til Frognerkilen, i disse dager erobres av Oslos pengesterke elite?

Snart offentliggjøres reguleringsplanen for Filipstad, den siste brikken i spillet om eksploateringen av waterfronten. Er tiden moden for en romslig tenkepause, og en utforsking av en mer mangfoldig og inkluderende måte å fornye byen på? Eller skal de betalingsdyktiges Fjordby-prosjekt tvinges gjennom fra A til Å?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook