FOR SNEVERT:  «Problemet med Jensens underliggende verdensbilde er den selvblindingen det er å betrakte verden gjennom den minste gluggen man kan finne», skriver artikkelforfatteren. Bildet viser muslimer på fredagsbønn i Pristina. Foto: Armend Nimani/AFP/Scanpix
FOR SNEVERT: «Problemet med Jensens underliggende verdensbilde er den selvblindingen det er å betrakte verden gjennom den minste gluggen man kan finne», skriver artikkelforfatteren. Bildet viser muslimer på fredagsbønn i Pristina. Foto: Armend Nimani/AFP/ScanpixVis mer

Fjordmans verden

Man kan naturligvis snu Jensens spørsmål, og spørre om kristnes evne til å leve i fred og harmoni med sine naboer.

Anders Behring Breiviks terrorhandlinger har sendt Peder Jensen, «Fjordman», inn i offentligheten og gjort ham til en spaltedebattant. Det er en trist konsekvens av terrorhandlingene, men trolig også uunngåelig.

At Jensen har blitt framstilt i offentligheten som en sentral premissleverandør for en av norgeshistoriens verste massemordere, gjør det langt på vei til en demokratisk nødvendighet at han får anledning til å framstå med egne ord.

Når det er sagt, er det viktig å huske at Jensen har gått svært langt i å forsvare voldelige løsninger. Jensen er ikke den underholdende, politisk litt eksentriske naboen. Han er naboen som mener at «islam og alle de som praktiserer det må bli totalt og fysisk fjernet fra hele den vestlige verden», og som legger opp til et behov for krig.

Problemet med Jensens underliggende verdensbilde er den selvblindingen det er å betrakte verden gjennom den minste gluggen man kan finne.

I sitt innlegg 27. oktober utfordrer Jensen Dagbladet på å gi eksempler på steder hvor muslimer over et lengre tidsrom har levd fredelig sammen med ikke-muslimske naboer.

Man kan naturligvis snu spørsmålet, og spørre om kristnes evne til å leve i fred og harmoni med sine naboer. Jensens skjulte premiss er at det nødvendigvis er muslimers ansvar når konflikter har utviklet seg. Muslimer bar i så fall det hele og fulle ansvaret for korstogene også, og for massakrene på muslimer i Bosnia og Kosovo.

FEIL PREMISS: «Jensens hovedpremiss er at det går et dramatisk og avgjørende skille mellom de «innfødte» og alle andre», skriver artikkelforfatter Rune Berglund Steen fra Antirasistisk senter. Vis mer

Man kan like gjerne påstå at det er bedre for kristne land å ha muslimske naboland enn andre kristne land. Andre verdenskrig var en ganske skarp illustrasjon av hvor farlige vestlige land kan være for hverandre, uavhengig av ekstern hjelp.

Betraktet gjennom en trang nok glugge, innebærer det at vi er best tjent med å holde oss unna både tyskere, ungarere og italienere til evig tid. Jeg har i så måte vondt for å se at Jensen vil kunne vise til et eksempel hvor islam har gjort slik skade på menneskeheten som Nazi-Tyskland med allierte gjorde.

Jensens hovedpremiss er at det går et dramatisk og avgjørende skille mellom de «innfødte» og alle andre, at hvem vi bør regne blant de «innfødte» er en fast og uforanderlig størrelse og at de «innfødte» bør ha en permanent, privilegert plass - som venner, kjærester, medborgere og medmennesker.

Den nødvendige konsekvensen av selvblindingen er selvpålagt isolasjon fra den videre menneskeheten - kort sagt, medmenneskelighetens, brorskapets og nestekjærlighetens død.

Det minner meg om Breiviks beklagelse i sitt manifest av at han vil gå glipp av kjærlighetens «ultimate gave». Det er på vesentlig vis en presis oppsummering av Jensen også.