Fjortissjarm

Alle fjortiser digger Stine Buer («Smørøyet») og Stian Barsnes Simonsen («Hotel Cæsar» og «Smørøyet»). Stine og Stian har masse sjarm.

De stuper gjennom tv-ruta. Det virker som tv er verdens mest naturlige sted å være for S & S. Dessuten er Stine veldig flink til å intervjue fjortiser på en varm, tullete og oppriktig måte. Stian er mer kjekkas, men veldig god.

Stine (29) og Stian (21) er jo blitt eldre. Men de virker ikke gamle. I NRK1s siste tenåringssatsing «Reser» er de på tur. Første stopp var Drøbak, der det regnet. Temaet var ungt, eller ganske allmenngyldig: Hvordan tror du de andre ser på deg?

«Reser» føyer seg inn i fin NRK «Halv sju»- og «Smørøyet»-tradisjon. Et program der ungdom tas på alvor, samtidig som det er litt tull. Tøyset var nokså gøy i skjønnhetsspalten Dåsa Balsam, og dramaserien Ctrl Z begynte bra.

Fjortistekke har Stine og Stian. Men Drøbak-kvelden ble litt tam. Håper de finner en skikkelig hjemmealenefest neste lørdag.

Blind lykke

Noen historier er det såre enkelt å fortelle på tv. Verken undersøkende journalistikk, skarpe spørsmål eller originale kameravinkler kreves. Alt som skal til, er en mikrofon, et kamera som ruller og en reporter som mikrofonstativ. Klokka 21.30 i går serverte TV2 en slik enkel, god hallelujahistorie.

Kjærestepar

I dokumentaren «Rett til himmels» møtte vi kjæresteparet Linn (26) og Mikael (28) fra den karismatiske menigheten Levende Ord. At de to troende ikke hadde kysset hverandre på munnen og langt mindre overnattet sammen før bryllupet, er ikke overraskende. Bare uvanlig.

Fordi jomfruene var svært åpne, til dels rørende ærlige, til dels pinlig åpenhjertige, ble deres liv godt tv.

Før bryllupet fikk vi vite at Mikael (den godeste Mikael hadde klare pastortalenter) ikke tok sjansen på å omfavne Linn bakfra. Han var redd for å bli tent. Etter bryllupsreisen fikk vi vite at deres seksuelle aktivitet «hadde tatt seg opp». Det var kjekt å høre.

Linn og Mikaels tro er en blind tro. De syntes faktisk skrekkelig synd på alle andre som ikke har den samme unyanserte, sterke troen som dem. Selvforherligelsen var det minst sjarmerende med Linn og Mikael. Dessuten lurer jeg litt på hvordan det gikk med dem. Egentlig. For hadde ikke ett år seinere-sekvensen mot slutten en litt dyster undertone?