DYREPOLITI:  Regjeringen lanserer forsøk med dyrepoliti. Her Mattilsynets egne bilder fra inspeksjonsrundene deres på norske gårdsbruk.

Foto: Mattilsynet
DYREPOLITI: Regjeringen lanserer forsøk med dyrepoliti. Her Mattilsynets egne bilder fra inspeksjonsrundene deres på norske gårdsbruk. Foto: MattilsynetVis mer

Fjøsets lange arm

Å gi dyr rettigheter på linje med mennesker, har sine utfordringer, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Du visste alltid hvem som ikke var helt i vater da du vokste opp. Det var dyreplagerne. Unger kan mobbe hverandre på de mest utspekulerte måter, men vi visste instinktivt at det å mishandle dyr, avslørte en mer sadistisk mangel på empati. En dypere og farligere personlighetsforstyrrelse. Som en skolekamerat som klatret opp i trær og helte bensin ned i halsen på sultne fuglunger, bare for å se dem lide en grusom død.

Dyrs lidelser opprører oss. Historier om kjæledyr som blir skutt, pint og satt fyr på, er en gjenganger i sosiale medier og vekker en harme få andre misgjerninger er forunt. Da en gretten Harley-eier drepte en katt for noen år sida, etter at den hadde pisset på sykkelen hans, og så danderte liket som om den var giljotinert av en garasjedør og la bildet triumferende ut på Facebook til skrekk og advarsel, mottok han drapstrusler og måtte få politibeskyttelse. Nå skal politiet beskytte katta og straffe dyreplageren.

Frp har endelig kunnet gjennomføre sin mangeårige kampsak, opprettelsen av et dyrepoliti. Mandag lanserte regjeringen et treårig prøveprosjekt med en dyrekrimgruppe i Sør-Trøndelag politidistrikt, og til stede var hele tre Frp-statsråder med Siv Jensen i spissen, foruten landbruksminister Sylvi Listhaug og justisminister Anders Anundsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men som om de fryktet at dyrevelferd ikke var alvorlig nok for et slikt topptungt oppbud og at de dessuten kunne fremstå som radikale dyrevernsaktivister, vestens opprinnelige arkoterrorister, var hovedbegrunnelsen en generell forebygging mot kriminalitet. Det ble vist til at sammenhengen mellom dyremishandling og annen vold er veldokumentert i internasjonal forskning, særlig når det gjelder vold i familien. Krisesentre har stadig måttet fjerne voldsutsatte dyr fra hjemmet av frykt for represalier mot familiens kjæledegge. Dyreplageri blant barn kan dessuten være uttrykk for en skjevutvikling som må gripes fatt i.

Men her er vel en styrking av barnevernet mer effektivt enn et dyrepoliti, vil jeg mene.

Så dette er vel og bra, men de mest omfattende former for dyremishandling skjer som kjent i dyrehold på gårder, i industriell matproduksjon og i pelsdyrnæringen. Bondelaget har liten tro på at dyrepoliti vil hindre flere dyretragedier, hvor hele besetninger har sultet halvt i hjel og måttet avlives. Det krever hyppigere veterinærinspeksjon, mener bøndene, ikke et politi som kommer på døra når det er for sent og sier:

Vi har ei høne å plukke med deg.

Motforestillingene mot et dyrepoliti er altså mange, men i bunn aner jeg en grunnleggende skepsis mot å gi kriminalitet mot dyr en høyere rang, nesten på nivå med mennesker. Den passende straffen for å grille en katt i en mikrobølgeovn er 5000 kroner i bot. Tissetrengte på offentlig sted må punge ut med mer. Det er omtrent slik vi priser dyrs liv i dag; at det er tross alt verre å grise til gata enn å pine et dyr til døde på kjøkkenet for moro skyld.

Frp har kommet med et svært radikalt forslag ved langt på vei å anerkjenne dyrs rettigheter på en måte samfunnet ikke gjør i dag. Det handler ikke bare om å straffe sadister som griller katter, men om et helt nytt syn på dyrs plass i rettighetshierarkiet. Filosofer har i uminnelige tider nølt med å gi dyr rettigheter, fordi konsekvensene er store og begrensende for mennesker. Derfor vil nok flere enn bønder mene at dette er en problematisk utvikling som berører mer grunnleggende spørsmål enn dyrevern og forebygging av voldskriminalitet.

Jeg mener likevel det er et godt prosjekt rent praktisk. Selv om man kan fortsette å diskutere matkjeden på filosofisk nivå, er det en oppgave for moderne myndigheter å beskytte forsvarsløse dyr mot menneskers svikt og overgrep. Det tror jeg de fleste velgere også er enig i, selv de som setter ut kattunger i en pappkasse på motorveien når de drar på sommerferie.

Bevisstheten om dyrevern og ikke minst matproduksjon har blitt påtakelig større de seinere åra. Det er bra. Tanken om at dyr bare er en personlig eiendom du kan skalte og valte med som du vil, slipper likevel ikke taket. Et dyrepoliti kan derfor også ha en normativ effekt, slik det har vist seg å ha i Sverige. At anmeldelser blir håndtert, vil forhåpentlig føre til flere anmeldelser av dyremishandling.

Jeg tenker ofte på gutten som helte bensin i sultne fuglenebb. Hvor ble det av ham? Avanserte han til å pine katter etter hvert? Eller fikk han hjelp? Å plage dyr er i bunn og grunn et skrik om hjelp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook