Flaggdebattens signaler

17. MAI: Det er nå litt over en måned siden den store norske flaggdebatten startet. Da NTB sendte ut meldingen om at Norsk Innvandrerforum vil åpne for alle verdens flagg i Oslos gater på nasjonaldagen. Etter dette har det kokt i nettdebatter og aviskronikker, og det virker som om flertallet er enige med 17-maikomiteen i Oslo som står på sitt krav om bare norske flagg.

Arbeiderpartiets Saera Kahn er en av disse. I tv-programmet«I kveld» på NRK2 den 24. april, argumenterte hun for at folk må få kle seg i både bunad og sari, men flagget de går med skal være det norske røde med hvitt og blått kors. Hvis du da ikke er same eller veldig opptatt av FN. Det norske flagget skal være det samlende på nasjonaldagen, fortalte Kahn. Sammen skal vi gjennom flagget støtte opp under nasjonen vi er så glad i.

Jeg reagerer på to ting i denne argumentasjonen. Det første er at jeg i utgangspunktet ikke er enig i denne distinksjonen mellom flagg og nasjonaldrakt. Begge er knyttet til din identitet og er visuelle symboler på hvor du kommer fra. For meg er flagg og nasjonaldrakt to sider av samme sak.

På nasjonaldagen feirer vi den norske grunnlov og vår nasjon. For meg er selve deltagelsen i toget det som skaper felleskap, ikke hvilke flagg eller klær man går med. Det å gå sammen mot et felles mål, et slott eller kommunehus, det er det som er med på å skape samhørighet. Det som ikke skaper denne følelsen er å forby andre flagg i feiringen av landet vårt. Hvilke signaler sender dette ut til vår mangfoldige befolkning? Skal vi tro på at ulike nasjonale og kulturelle identiteter klarer å leve sammen i det norske samfunnet, må vi begynne med 17.mai.

Jeg vil derfor oppfordre til internasjonal flaggborg i landets 17-maitog, det fortjener vi som heier på det pluralistiske samfunnet. Ikke bare fordi hele verden er i Norge, men også fordi Norge, med sine økonomiske og humanitære interesser, er i Verden.