STØY OG STILLHET: Interiørbilde fra det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, som vil stå ferdig i 2017. Foto: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter.
STØY OG STILLHET: Interiørbilde fra det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, som vil stå ferdig i 2017. Foto: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter.Vis mer

Flaggskipet

Kan et nytt superbibliotek inspirere lokalpolitikerne til å satse på sine egne bibliotek i stedet for å sultefôre dem?

Kommentar

Bibliotekene sliter med selvbildet. De pleide å være en selvsagt del av fellesskapet, et demokratisk tilbud til alle i bygd og bydel. Bibliotekene satt på kunnskapen og litteraturskattene og alle innbyggerne var takknemlige, så det var ingen grunn til å pynte seg.

Nå slåss bibliotekene for å overleve som art. I 1983 hadde vi 1400 bibliotekfilialer i vårt langstrakte, spredt bebygde land. Siden den gang har vi kvittet oss med nær halvparten. Det er ikke lett å argumentere for en hyllemeter bøker til barn og ungdom når de med kraftigere lobbymuskler krever kilometer med asfalt.

Men når man taper i det små og nærmer seg undergangen med langsomme skritt, er det på tide å be om noe stort og hårete: La oss flytte Deichmanske hovedbibliotek fra en bortgjemt krok bak regjeringsbygg og rundkjøringer, ned til Oslos nye utstillingsvindu, mellom turister, operagjengere og pengeflyttere i Bjørvika! Det bør hjelpe på selvtilliten.

Det ferskeste nummeret av Arkitektnytt er viet «det nye biblioteket - fra boklager til aktivitetshus» og naturlig nok står det kommende hovedbiblioteket i sentrum, et tidsriktig praktbygg i seks etasjer. Grunnsteinen ble lagt denne uka og bygningen skal stå klar i 2017.

Oslo kommune punger ut med 2,6 milliarder kroner, så da får vi vel det optimale framtidsbiblioteket i Bjørvika? Ikke ifølge Snøhetta-sjef Kjetil Trædal Thorsen. Han sier til Arkitektnytt at vinnerforslaget fra Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter har «for lite fotavtrykk». Kontorbygg kan være vertikale, men kulturbygg bør være horisontale for å unngå utilgjengelighet og sosial lagdeling. Biblioteket burde med andre ord likne mer på deres eget konkurranseforslag, som altså ikke nådde til topps.

 Jeg bøyer meg gjerne i marmorstøvet for opera- og bibliotekspesialistene i Snøhetta, men et bibliotek midt i hovedstadens larm og leven må gjerne være lagdelt. Da kan de som søker stillhet ta rulletrappene mot toppen, mens de nederste etasjene er tilrettelagt for mer sosiale aktiviteter, slik at byråd Hallstein Bjercke kan nå sin målsetning om å øke det årlige besøkstallet fra en halv til to millioner. Det er i dette mangfoldet av aktiviteter at framtidas bibliotek skal forme sin identitet og lokke til seg nye digitale generasjoner.

 Så er spørsmålet om satsingen på praktbygg vil gå ut over folkebibliotekene og framskynde nedleggingen av filialer. I så fall har man mislyktes. For noen år siden var trenden overdimensjonerte kulturhus, nå er det litteraturhusene som preger motebildet. Oslo førte an, etterfulgt av Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. Skal man nå satse alle kort på det hippe «signalbiblioteket»? Eller kan man inspirere kommuner og bydeler til å ruste opp folkebibliotekene og skape flere framtidsbibliotek i mindre skala, med Deichmanske i Bjørvika som forbilde? Folk flest bor som kjent lokalt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook