OSLO, 17. MAI:: Toget fortsetter ved svenskegrensa. Foto: Heiko Junge / Scanpix
OSLO, 17. MAI:: Toget fortsetter ved svenskegrensa. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Flaggsvin

Lurte du på hvor det blir av alle flaggene etter 17. mai? De reiser til Sverige.

Tidligere denne måneden hadde NRK Alltid nyheter en sak om at nordmenn kjøper færre flaggstenger, altså at vi er en nasjon i flaggforfall. Vel, den tendensen er ikke påfallende blant nordmenn i Sverige.

Vår romslige økonomi har ført til at hyttemarkedet i Vest-Sverige er dominert av norske kjøpere — i mange områder står vi for så mange som ni av ti hyttekjøp. Som stolte vikinger rykker vi inn med flagget på brystet, og begynner vårt nye hytteliv i grannelandet med å plate et norsk flagg i hagen. I fjor sommer fikk jeg mulighet til å granske dette groteske fenomenet med selvsyn.

Jeg var på den idylliske øya Rossö, sør for Strømstad. Sittende ved vannkanten kunne jeg se at nesten alle båtene som gled forbi hadde norske flagg. Riktig nok er båtflagg ganske normalt å ha, det unormale var at alle de norske båtene så ut til å være minst dobbelt så dyre som de med svensk flagg. På vei hjem fra stranda kunne jeg se norske flagg stikke opp bak hver en hyttevegg. Og bortover landeveien vinket de norske flaggene fra — nettopp — flaggstenger, som har fått et liv etter døden i Sverige. Nordmenn er sakte men sikkert i ferd med å hevne seg for tapet av Jämtland og Härjedalen, og har ikke tenkt til å la det gå upåaktet hen. Vi boltrer oss i vest-Sverige, og markerer våre bosetninger som om vi skulle ha vært israelske settlere. Eventuelt som romfarere, som synes prestasjonen og tilstedeværelsen er så epokegjørende at det fortjener et flagg.

Dette setter selvfølgelig oss nordmenn i et forferdelig usympatisk lys. Hadde jeg vært svenske, ville jeg antakelig kastet opp bare ved synet av en norsk vimpel. Se for deg det motsatte: Svenskene oppdager en stor diamantåre som går på tvers av landet, og snart gjør de innrykk. Kjøper opp alle de flotteste sommerhyttene i Østfold-skjærgården, og tøffer rundt i båter som får våre til å se ut som klenodier fra en svunnen oljetid. På sine nyerobringer sørger de for å plante flagget — som snart begynner å dukke opp nedover Vestfold også. Før vi har fått sukk for oss ligger Blindleia som en gulblå verkebyll, et symptom på ulykken som har rammet vårt land.

Slike tanker er det kanskje greit å gjøre seg på en 18. mai. Gratulerer med dagen som var.