Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Flaks i uflaks

Noen av oss var så heldige at vi tapte, den kvelden for tjue år siden.

FAST I TROEN: I løpet av åra som har gått siden EU-avstemningen har det blitt stadig vanskeligere å holde fast i troen på at det politiske toppsjiktet, så vel som landets fremste representanter for næringslivet og økonomifaget, vet hva de snakker om, skriver Cathrine Sandnes i ukas helgekommentar. Illustrasjon: Flu Hartberg
FAST I TROEN: I løpet av åra som har gått siden EU-avstemningen har det blitt stadig vanskeligere å holde fast i troen på at det politiske toppsjiktet, så vel som landets fremste representanter for næringslivet og økonomifaget, vet hva de snakker om, skriver Cathrine Sandnes i ukas helgekommentar. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Meninger

Da vi tuslet ut fra den lille valgvaken vi hadde trommet i stand, den kvelden for tjue år siden, var vi litt mismodige, nokså oppgitte, men først og fremst dypt bekymret for hvordan det skulle gå med oss nå. «Hvordan er det mulig at folk kan være så kørka», sa den ene og ristet på hodet, «hvordan kan nordmenn tro at de skal klare seg på egen hånd?»

På jobben dagen derpå, den gangen jobbet jeg i en av svært få Oslo-aviser som ikke var utvetydig for EU, var det åpenbart hvem som hadde vært på hvilket lag kvelden før. Ved det ene bordet hadde folk det salige ansiktsuttrykket spedbarn har etter å ha drukket altfor mye morsmelk. Ved det andre bordet så folk ut som om de hadde bestilt øl og fått tran. Vi som satt der hadde tross alt hørt godt etter når våre fremste politikere, næringslivstopper og økonomer hadde skissert opp konsekvensene av å stå utenfor. Særlig om svenskene skulle si ja, som de jo gjorde. Hvis svenskene, vår visstnok viktigste handelspartner og allierte, gikk inn i EU, da var det rett og slett umulig for Norge ikke å følge etter. Da kunne vi like gjerne legge oss ned og dø. Det var, om ikke ordlyden, så i hvert fall innholdet i budskapet fra dem som visste mest om sånne ting.

«Skyld ikke på meg, jeg stemte ja», gikk vi rundt og sa til hverandre de neste ukene. Noen hadde til og med buttons med budskapet. Vi var ikke helt sikre på når landet kom til å gå under, men vi var i hvert fall forberedt på at det kunne skje når som helst. Ifølge Gro Harlem Brundtland - og nå må vi minne om at dette var ei tid da «statsminister» hadde mye av den samme autoritative klangen som «rikskansler», «keiser» eller «general» - kunne vi nå vente oss renteuro, isolasjon, utflagging, null i nye investeringer, industridød og høy arbeidsledighet. Ifølge NHO kunne vi vente at «100000 arbeidsplasser ville gå tapt» i fastlandsindustrien. Ifølge direktøren i Handels- og Servicenæringen ville et svensk ja og et norsk nei til EU føre til at «over 6000 arbeidsplasser kan gå tapt» i butikker på Østlandet og i Trøndelag. Og, som om dette scenarioet ikke var dystert nok, advarte både konsernsjefen i Kværner og administrerende direktør i NHO mot at et nei til EU ville være å sette velferden på spill for neste generasjon.

I ettertid er det ikke lett å si nøyaktig når den første tvilen kom snikende. Hadde jeg lest Dagens Næringsliv kunne det ha skjedd allerede to dager etter avstemningen, da avisa rapporterte om herlige tider på Oslo Børs. Eller et halvt år seinere, da samme avis kunne melde at «renten har falt, veksten har økt, budsjettunderskuddet er forduftet og investeringene skyter i været». Samtidig kunne industrien melde om 11000 nye arbeidsplasser. Noe som unektelig var ganske mye bedre enn de 100 000 arbeidsplassene man hadde varslet ville gå tapt.

I løpet av åra som har gått siden EU-avstemningen har det blitt stadig vanskeligere å holde fast i troen på at det politiske toppsjiktet, så vel som landets fremste representanter for næringslivet og økonomifaget, vet hva de snakker om. Ser man på hva som ble spådd, slik det er dokumentert i Dag Seierstads bok «Folket sa nei», og hva som faktisk har skjedd, er det rett og slett ingenting som tyder på at folkebevegelsen var mindre opplyst enn de som satt på toppen og følgelig, i hvert fall i teorien, skulle ha oversikten. Folkebevegelsens analyser av EU og EØS kan vanskelig sies å ha bommet mer enn statsministeren, næringslivet, den daværende LO-lederen og et nokså unisont aviskommentariat gjorde i sine. Faktisk kan man vel gå så langt som til å påpeke at finanskrisen i 2008, da arbeidsledigheten i EU gikk fra å være konstant høy til å bli dramatisk, har vist at Nei-siden har hatt rett i det meste.

Er det en ting folk som ikke har særskilt greie på økonomi og handelsavtaler kan lære av EU-avstemningen, er det at man sannelig skal være varsom med å tro på dem som sies å ha greie på den slags. For det norske samfunnet er det liten tvil om at utenforskapet har vært det beste for de aller fleste av oss. Norske arbeidstakere har betydelig sterkere fagforeninger, og følgelig sterkere rettigheter, enn sine kollegaer i EU. Arbeidsledighet er knapt et politisk tema. For «fredsnasjonen» har den selvstendige posisjonen gitt oss et handlingsrom vi ikke hadde hatt innenfor EU. I tillegg til at vi altså har blitt rikere enn noen hadde kunnet forestille seg, enten man stemte ja eller nei, for tjue år siden.

Man kan si mye om oss som stemte ja, den gangen. I ettertid har vi måttet tåle å bli beskrevet som taperne i kampen mellom sentrum og periferi, elite mot folk og makt mot motmakt. Eller, som Nei-sjef Kristen Nygaard sa det: «De har makta, media og millionene. Vi har menneskene». Dette bildet av oss, vi som lusket hjem en mørk morgen i november, vi følte oss kanskje ikke som en urban, velstående maktelite.

Selv følte jeg meg snarere som en veslevoksen tjueåring som hadde hørt på de voksnes advarsler om dårlige tider. Men for all del: Jeg skal saktens tåle å bli hundset for å ha stemt ja. Det er tross alt en liten pris å betale for å ha vært så heldig å tape EU-kampen

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling