STRENGER:  Virtuoser i aksjon, fra v. Dave Holland, Pepe Habichuela og Josemi Carmona. FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET 
Foto: Lars Eivind Bones
STRENGER: Virtuoser i aksjon, fra v. Dave Holland, Pepe Habichuela og Josemi Carmona. FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Flamencojazz til olé+

Sterk start for Dave Hollands festivalresidens på Moldejazz.

KONSERT: MOLDE (Dagbladet): Dave Holland (64) er Moldejazz' Artist in Residence i år, og i går åpnet den engelskfødte, amerikanske kontrabassisten konsertserien sin med noe såpass jazzfestival-utypisk som en flamencokonsert.

Eller mer presist: Flamencokonsert med gjesterolle for kontrabass skrevet inn i notene - Holland var den eneste som brukte noter - og en av sjangerens aller beste og hans band som partnere.

Eller enda mer presist: Gitarvirtuosene Pepe Habichuela og Josemi Carmona og perkusjonistene Juan Carmona og Bandolero. De to Carmona'ene spiller for øvrig på Holland og Habichuelas 2010-album «Hands».

Perkussivt
Om «Hands» er ei strålende plate, var ikke konserten mandag kveld mindre så. Ikke bare fordi fem mestere sto for musikken, der de to perkusjonistene ledsaget de meget perkussive gitarene på utrolig følsomt, men uhyre tilstedeværende vis, og ikke bare fordi Habichuela la for dagen en monsterteknikk der plukking, klimpring og slag gikk opp i en høyere enhet av improvisasjon og ornamentikk i kaskader.

Nei, den gode følelsen oppsto også fordi Dave Hollands modige inntreden i en for ham ny musikalsk verden er så vellykket.

Jazzlaurbær
Holland er en av den moderne jazzens giganter og har saktens sanket jazzlaurbær nok til å kunne hvile så mye og fortjent som han bare måtte ønske. I stedet holder han det gående med flere egne band og eget plateselskap, og midt i det hele lager han seg altså en ny, gedigen utfordring og nærmer seg flamencoens estetikk og rytmisk/harmoniske vesen og sjel med høvisk ydmykhet.

Men ikke bare ydmykhet, han mener seg også å ha noe å legge i den panna der nytt brygg skal brygges av sånn omtrent fire deler flamenco og en del jazzbass.

Pepe Habichuela - og her snakker vi flamencofamilieadel på høyeste nivå - er med på eksperimentet og ønsker musikerkollegaen velkommen inn i sin musikalske verden.

FLAMENCOADEL:  Pepe Habichuela. FOTO: LARS EIVIND BONES
FLAMENCOADEL: Pepe Habichuela. FOTO: LARS EIVIND BONES Vis mer

Og så, i går, fikk vi med egne ører høre hvor bra det gikk, rett fra kilden.

Olé!
Det ble en flammende, rørende, besnærende og befriende konsert der Hollands velkjente driv og harmonibasekunst viste seg egnet også for de rasende, takt-intrikate løpene, stolte melodiene, dirrende dialogene og syrlige akkordskiftene i flamencoen. Noen melodiføringer tok han også og spilte sine soli nesten slik vi har hørt ham i jazzsettinger, og utvekslingen av olé'er, smil og anerkjennende nikk på scenen tydet på at alle var enige om at det var en storartet kveld.

Hvilket det vitterlig var.