Flammenes kraft

Tematisk original roman som blir litt langdryg

BOK: Kunstneren Susi Dahl arbeider med en utstilling om ild og ildspåsettelse. Hun har en klar arbeidshypotese: Pyromanen tenner på for å synes, og for å skape kaos i et samfunn som raskt absorberer motstand. Ildspåsettelsen er en reaksjon på samfunnets kontrollbehov, tenker Susi. Med utstillingen vil hun «forsøke å identifisere monsteret». Men det som starter som en kontrollert studie utvikler seg til noe annet og farligere. Tanken på flammer ulmer stadig sterkere i Susi selv. Som feber. Konsekvensene blir dramatiske.

Ild og kjærlighet

Susi tenker på ilden som symbol for forandring, fornyelse og renselse. Ilden kan åpne for dette; vekke folk opp fra vanetenkning og manglende engasjement. Men ild er også en veletablert metafor for kjærlighet og pasjon. Den store kjærligheten for Susi er skuespilleren Ane. Denne Susi vil komme nær gjennom sitt spektakulære ild-prosjekt. Det gjør hun da også. På grotesk vis blir Ane en del av Susis kunst-performance, av selve kunstverket.Både Ulvins roman og Susis prosjekt er godt fundamentert tematisk sett. De går grundig til verks for å trenge inn i ildspåsettelsen som fenomen, og skyr verken det ekle eller ubehagelige. Susi snakker inngående med legen om brannskader og sår, med brannmannen om flammene, med politikvinnen om ildspåsetteren. Her er mye å lære. Hun kommer også i kontakt med pyromanen Olav. Og hans historie løfter romanen.

Litt langtekkelig

Utdrag fra forskningsrapporter og aviser bryter opp Susis jeg-fortelling. Det gjør også Olavs historie, som er fortalt i tredjeperson. Denne periodiske perspektivforskyvningen skaper befriende pauser fra Susis monomane verden. Olav var odelsgutten som endte med å tenne på gården, som ikke kan motstå impulsen til å tenne på. For å hevne seg, eller for å lage og skape noe, som han selv hevder. Hans historie er atskillig magrere, men oppleves paradoksalt nok som nærere og sterkere enn Susis. Primært fordi det hefter noe litt maniert og utvendig ved skildringen av kunstneren og hennes prosjekt. Fortellingen har flere partier som oppleves som langtekkelige. Språket er ikke utfordrende eller spennende nok til å bære disse partiene.«Nærmere kjærligheten» er en original og tematisk interessant roman som virker nøye gjennomtenkt. Men til tross for at intensiteten tar seg opp avslutningsvis, blir romanen bare tidvis overskridende og engasjerende litteratur.