TIL BRASIL: Den jødiske forfatteren Stefan Zweig på vei til Sør-Amerika før andre verdenskrig brøt løs.
TIL BRASIL: Den jødiske forfatteren Stefan Zweig på vei til Sør-Amerika før andre verdenskrig brøt løs.Vis mer

Stefan Zweig

Flaskepost til framtida

For 75 år siden skrev Stefan Zweig sin beste bok. Deretter tok han sitt eget liv.

Kommentar

Mot slutten av boka «Verden av i går» (1942) skriver den østerrikske dikteren Stefan Zweig (1881-1942): «Det er en ubønnhørlig historisk lov at samtiden aldri er i stand til å oppfatte de begynnende store bevegelser som blir bestemmende for tiden.» Zweigs bok er en kulturhistorisk skildring av tilværelsens upålitelighet. Etter lidenskapelige og entusiastiske erindringer om Europas 40 vakre fredsår før første verdenskrig, kommer historien om katastrofen. Først én verdenskrig, deretter urolige mellomkrigsår. Så nok et ragnarok.

Zweig valgte å avslutte livet i 1942, «av fri vilje og med et åpent sinn», som han skrev i sitt avskjedsbrev. Etter mange års eksil i London, hadde han havnet i Brasil, i bydelen Pétropolis i Rio de Janeiro, i dag et museum. Zweig er framfor noen selve europeeren i sin samtids litteratur. I «Verden av i går», som fins i en pocketutgave på norsk, oversatt av Inger og Anders Hagerup i 1948, forteller han om kulturlivet i Europa før og etter det forrige århundreskiftet. Zweig tilhørte den jødiske middelklassen i Wien. Nysgjerrighet drev ham til storbyer som Berlin, Paris, London, der han ble kjent med åndsfrender innen diktning, kunst, musikk og filosofi.

Disse menneskene skildrer Zweig med respekt og nysgjerrighet. I dikterens univers er det av største betydning for samfunnet at det frambringer store ånder, folk som ser klarere og dypere enn andre verdien av fellesskap, omtanke, fred og toleranse. Perioden han vokste opp i, kaller han «frihetens gullalder». Aldri har drømmen om et samlet Europa vært skildret med større «oppriktighet og uavhengighet», som han uttrykker det. Samtidig vet Zweig hva en katastrofe er, både på et personlig og et globalt plan. Han ble selv rammet av det ene jordskjelvet etter det andre.

I sin bok «The Impossible Exile – Stefan Zweig at the End of the World» (2014) kaller George Prochnik «Verden av i går» for «en flaskepost til framtida». Boka er blitt til i skyggen av katastrofer, men som Zweig skriver, er «alle skygger likevel også lysets barn».

Førsteutgave: «Verden av i går» kom ut i Brasil i 1942.
Førsteutgave: «Verden av i går» kom ut i Brasil i 1942. Vis mer

I boka siste kapittel referer han en samtale med den aldrende Sigmund Freud i London. Psykologen var ikke overrasket over det «fryktelige utbrudd av bestialitet», som krigen førte med seg. Han hadde i alle år «benektet kulturens overmakt over driftene». Nå opplevde han en bekreftelse på sin oppfatning, at «det barbariske, den elementære destruksjonskraften i menneskesjelen var uutryddelige».

Ikke akkurat noe optimistisk perspektiv. 23. februar 1942 tok både Zweig og hans kone Lotte livet av seg med gift. Etter ham lå den mesterlige «Sjakknovelle» og «Verden av i går». Det handler om menneskets muligheter, til overlevelse eller undergang. Zweigs budskap står som et blinkende rødt varselskilt foran den mørke veien man kan føle at dagens Europa og verden blindt er på vei inn i.