TEATER: Det er ting i livet som mister sin fortryllelseskraft om man overanalyserer dem. Romantikk, sex og komedie er slike. Kanskje det er grunnen til at Nationaltheatrets versjon av syttitallskomedien «Abigails party» er så underlig flat. Den er for mye idé og for lite liv.

Publikum er plassert både oppå hovedscenen og nede i salen. Mellom dem ligger en stripe av syttitallsstue, med futuristiske lamper og et teppe som et flådd kosedyr. Hit inn er det Beverley (Ågot Sendstad) inviterer naboparet Angela og Tony (Tone Mostraum og Mads Ousdal). Ektemannen Lawrence (Christian Skolmen) driver rundt i bakgrunnen og fraskilte Sue (Anne Krigsvoll) kommer innom fordi tenåringsdatteren har fest. Etter et gitt antall gin tonics sprekker som forventet smalltalk'en om boligpriser. Frustrasjoner og ekteskapsproblemer trenger seg frem.

Teatralsk uttrykk Det er den feirede britiske regissøren og manusforfatteren Mike Leigh som står bak «Abigails party», som er mest kjent fra BBC-versjonen fra 1977. Leigh er kjent for å utarbeide manus i samarbeid med improviserende skuespillere, for å få et så realistisk uttrykk som mulig.