Flat jords politikk

Ingress

Meninger

Etter en påske med skiftende vær- og snøforhold er det fristende for noen å bruke nedtegnelser i hytteboka som bevis for klimaendringer. Snøfattige og regntunge vintre, særlig på østlandet, har overbevist selv etternølere om at noe er i gjære, men norske værmeldinger egner seg dårlig som dokumentasjon på globale klimaendringer. Tvert imot innbyr de til anekdoter og amatørskap. Det fins i rikelig monn blant skeptikerne.

Klimapolitikken må selvsagt være vitenskapelig basert, men en undersøkelse Natur og Ungdom har gjort blant stortingsrepresentanter tyder på at enkelte stoler mer på lokale værmeldinger enn FNs klimapanel. Natur og Ungdom spurte ganske enkelt om representantene tror klimaendringene er menneskeskapt. Ingen Frp-ere svarte ja. Frp's fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, Oskar Grimstad, medgir riktignok at menneskelig aktivitet bidrar til klimaendringer - det er særlig tydelig i verdens storbyer, som han sa til Dagbladet - men mener det fortsatt er stor usikkerhet om hvor mye den bidrar. Det er det ikke.

Det er direkte pinlig at et regjeringsparti avfeier vitenskapelige fakta fra verdens fremste klimaforskere som like før påske la fram sin tredje delrapport. Den slår fast at tida er i ferd med å renne ut, og at drastiske internasjonale mottiltak raskt må på plass for å begrense oppvarmingen til to grader. Klimaminister Tine Sundtoft har sagt Norge må kutte utslipp i alle sektorer, og det er varslet et utvidet klimaforlik i Stortinget. Det skal altså skje i samarbeid med et parti som ikke engang aksepterer grunnlaget for tiltak. Sundtofts eget parti Høyre er heller ikke stødig i klimaspørsmålet, selv om det er et stykke igjen til Frp's totale fornektelse. 19 Høyre-representanter svarte heldigvis ja på Natur og Ungdoms spørsmål, men hele seks er fortsatt usikre og en representant svarte nei. Det kan virke som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har en jobb å gjøre også i egne rekker.

Oskar Grimstad mener Frp's skepsis ikke spiller noen rolle siden regjeringen uansett legger til grunn et «føre var»-prinsipp. Vi skal altså tro at partiet som i fjor høst raste over at Venstre fikk gjennomslag for en skarve dieselavgift, vil gå inn for omfattende og kostbare klimatiltak representantene mener det ikke er grunnlag for. Det er ikke troverdig. I det arbeidet regjeringen må ta fatt på, er Venstres lille avgiftsseier en pølse i slaktetida. Venstre har med god grunn raljert over den forrige regjeringens manglende resultater i klimapolitikken. At partiet heller vil samarbeide med klimaskeptikere, framstår ikke like velbegrunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook