Flate tyske terrorister

Tilbakeblikk på 70-tallets tyske terrorister.

70-tallets tyske terrorister fascinerte i all sin gru den gang, og de fascinerer ennå. I alle fall kommer Volker Schlöndorff her med sin betraktning om deres beveggrunner. «Stillheten etter skuddet» tilfører ikke debatten noe nytt.

Schlöndorff ser perioden gjennom øynene til den unge Rita Vogt (Bibiana Beglau) og er ikke mer original enn at han lar en forelskelse være hennes port til en allianse med djevelen.

Terroristene blir forståelig nok jagede dyr, de går i eksil i Øst-Tyskland, der Rita med ny identitet går inn i arbeiderklassens liv - en hengiven forsvarer av systemet. Men fortida lar seg ikke viske ut. Det blir et liv i løgn og svik, på flukt, og etter mange år faller muren.

Da «Stillheten...» ble vist på vinterens filmfestival i Berlin, vakte den en viss debatt, ettersom regissøren ikke tar kraftig oppgjør med de voldelige revolusjonære.

Han observerer deres aktiviteter og den hjelpen de fikk av det rigide, kommunistiske øst. Av dette oppstår en litt intetsigende film, for det er knapt en nyhet at terrorisme er dumt og skurker allestedsnærværende. Bibiana Beglau leverer et godt nok kvinneportrett, mens manus mangler nye innfallsvinkler til et sterkt tema. Det inviterer til diskusjon og burde framstått som mer enn nok et tilbakeblikk.

<B>TERRORISTER</B> i sommeridyll.