Flatfyll og iskrem

Steve Buscemi, som fikk sitt gjennombrudd som skuespiller hos det store publikum i «Fargo», har skrevet historien, debuterer som regissør, og spiller selv hovedrollen som den forfylla og arbeidsløse kvikkasen Tommy i «Trees Lounge».

Det er blitt en svært bra film. Men du må orke halvannen time og vel så det med flatfyll og miserable livshistorier på et nedkjørt skjenkested i en av New Yorks absolutte utkanter.

Ikke smellvakker

Dersom du så Buscemi i «Fargo», eller som transvestitt i «Noen å elske» mot Harvey Keitel, eller i «Things To Do In Denver When You\'re Dead», kan det hende du er svak for denne vittigper med det sjarmante, men ikke nettopp smellvakre fjes.

Så vil du kanskje også mene det er bedre med en sprell levende film om noen utflippa halvtomsinger i New Yorks fjerne utkanter enn nok en glatt og firkanta Hollywood-film. Dette er nemlig ikke en glatt og firkanta Hollywood-film.

I alle fall, surrebukken Tommy har fått sparken fra mekanikerjobben etter at sjefen har tatt fra ham kjæresten og smelt henne på tjukken, som det heter.

Bråk

Mens han surrer rundt blant de andre arbeidsledige fyllevrakene på den lokale baren, dør hans onkel og gir ham mulighet til å tjene til livets opphold med å kjøre onkels isbil.

Hans sytten år gamle niese vil kjøre med ham i isbilen, og det kan ikke bli annet enn bråk. Han blir banket opp av den grumme fader, hans gamle venn. Det får ham til å tenke, endelig.

Stort mer er det ikke. En fin bagatell av en film. Med det mener jeg at dette er ikke en film som står opp og skriker om sin egen fortreffelighet. Dette er bare et stykke ufordragelig virkelighet fortalt med innsikt, varme og humor.