Flatlands fall

TV2-redaksjonen har kjørt knallhardt og prinsipielt. Her skulle man ikke ta med silkehansker på en av sine egne, nei.

Her skulle man ikke skjele til at kanalen sårt trenger denne Flatland som seermagnet på lørdag, kvelden da det norske folk forblir rørende NRK-trofaste. For her skulle kortene på bordet. Her skulle kanalledelsen svare for seg.

Redaksjonen har bedrevet god nyhetsjournalistikk. Klubben krevde hans adgang. TV2-ledelsen hadde, av en eller annen grunn, fortsatt tillit til den pengeglade tv-sjarmøren.

I går gikk Hallvard Flatland frivillig. TV2-dekningen var skarp, massiv og nærmest demonstrativ -uavhengig.

Sine egne

Nyhetsinnslagene til TV2 var klare og friske. Pål T. Jørgensen var på hogget i «Tabloid», han hadde Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund og reklamemannen Kjetil Try i studio, og sjefredaktør Valebrokk på linje. I 21-nyhetene hadde Siri Lill Mannes Valebrokk i studio. Programlederen spurte blant annet sjefen: - Hvor viktig var lønnsomhet og Flatlands popularitet, for beslutningen ledelsen tok? Det er ikke et reelt spørsmål, men et pliktløp. Et flinkt og tilsynelatende pågående spørsmål. Bare tilsynelatende. For hva forventes Valebrokk å svare? Forventes det at han legger seg flat og innrømmer: «Ja det er litt pinlig, men vi trenger nye lørdagsseere og noen flere reklamekroner, så vi tok sjansen»? Mannes stilte altså et «nå skal vi jammen kjøre sjefen»-spørsmål. Journalister gjør ofte det, særlig når journalister vil være kritiske mot sine egne.

Balansen

Poenget er at det også for nyhetsjournalister er vanskelig å oppføre seg «normalt» når temaet er nært. Ofte vil dekningen bli for lite kritisk. Man tar personlige hensyn, man gruer seg for å kline til. Eller dekningen blir urettmessig streng. Med Flatland-saken virker det som TV2-journalistene har balansert bra.

Selv sa Flatland lite. Han mente at pressen hadde gjort en fjær til fem høns. - Jeg føler at vi må få avsluttet den pågående debatten rundt min person. Den har kommet ut av proporsjoner, sa Flatland. I 18.30-nyhetene fikk han seg til å si at datteren hadde åpnet øynene hans for at det fantes viktigere ting enn å være programleder på tv. Den har vi hørt før.