Anmeldelse: Backstreet Boys i Oslo Spektrum

Flaut, fjollete og fabelaktig

Balanserer elegant på grensa mellom publikumsfrieri, nostalgi, sex appeal og sjølironi.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Det er åpenbart gode tider for artister som var store rundt tusenårsskiftet.

Vi som hørte låtene deres ihjel, hadde plakater på pikerommet og dagdrømte om å bli som dem - eller bli kjæresten deres - har blitt voksne. Vi har faste jobber og penger å investere i dyre konsertbilletter, og flyr til Manchester for å se et gjenforent Spice Girls, eller fester på Telenor Arena når Britney besøker Norge.

Backstreet Boys

4 1 6
Hvor:

Oslo Spektrum

Tilskuere:

8950 (utsolgt)

«Klarer seg overraskende bra.»
Se alle anmeldelser

Og vi stiller kvinnesterke når de nå godt voksne «gutta» i Backstreet Boys holder konsert i Oslo Spektrum.

Familiefedre

23 år har gått siden Nick, AJ, Kevin, Brian og Howie slo gjennom med sitt selvtitulerte debutalbum.

Den gang var de ungpikeidoler med helhvite antrekk, velfriserte barter og midtskill. I dag er de familiefedre med en snittalder på 43,2.

Bakgate-gutta har likevel ikke mistet sin sex appeal i løpet av de siste 23 åra, hvis vi dømmer ut fra den høyfrekvente hylinga fra kveldens østrogentunge, hvitvinsmarinerte publikum.

Det er en viss fallhøyde knyttet til et show som i så stor grad baserer seg på gammel storhet. Men Backstreet Boys klarer seg overraskende bra! La meg fortelle hvorfor:

SJARMERER: Backstreet Boys anno 2019. (Fra venstre) Brian, Nick, Kevin, AJ og Howie. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SJARMERER: Backstreet Boys anno 2019. (Fra venstre) Brian, Nick, Kevin, AJ og Howie. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

1. Sjølironi

Vi får servert synkron boybanddansing allerede fra første låt. Gutta tar seg til skrittet og strekker armene i været som om vi skrev 1999. Det er litt tullete å se godt voksne mannfolk danse på den måten, jeg blir rett og slett litt flau, på samme måte som når ens far forsøker å være hipp og kul.

Komboen jokking og tekstlinjer som «Who are you, the sex police?» balanseres heldigvis av den magiske faktoren sjølironi.

Femkløveret later nemlig til å være veldig bevisste på at skjegg har grodd og ledd har stivnet siden storhetstida, og tuller med seg selv og hverandre gjennom hele showet. Som når de kaster mannfolktruser til publikum, for å «gjengjelde tjenesten» fra gamledager.

Hyyyyyyyl. Noen kommer til å være hese på jobben på mandag.

BACKSTREET GIRLS: Ingen tvil om at det var mange kjærester som hadde Champions League-finalen for seg selv lørdag kveld. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BACKSTREET GIRLS: Ingen tvil om at det var mange kjærester som hadde Champions League-finalen for seg selv lørdag kveld. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

2. Stemmene

Backstreet Boys synger live. Og de synger bra! Særlig AJ McLean (41) utmerker seg med sin kraftige og sjelfulle røst, og løfter hele konserten betraktelig.

Også Nick Carter (39) griper sjansen til å demonstrere sitt prakteksemplar av en boybandstemme, og synger glætt, mykt og treffsikkert på låter som «Incomplete» og «The Way It Was», sistnevnte fra nyskiva «DNA».

Brian Littrell (44) har fortsatt sin følsomme falsett i behold, noe han blant annet beviser på «Don't Want You Back» og «Show Me the Meaning of Being Lonely» fra den 20 år (!) gamle «Millennium»-skiva. Feel old yet?

Kevin Richardson (47) og Howie Dorough (45) synger for all del finfint, men havner i skyggen av de andre tre, både vokalt og artistisk.

Enkelte deler av konserten overdøves live-vokalen av kor på boks. Tanken er nok å gi ekstra trøkk, men grepet gjør lydbildet kjedeligere og mer generisk enn konserten har godt av. Her kunne Backstreet Boys godt vært modigere, og overlatt enda mer plass til livevokalen. De kan jo synge.

LEVERER: Paul Giamatti-lookaliken AJ McLean er den desidert beste sangeren i Backstreet Boys. 41-åringen var også den som taklet dansetrinnene best. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
LEVERER: Paul Giamatti-lookaliken AJ McLean er den desidert beste sangeren i Backstreet Boys. 41-åringen var også den som taklet dansetrinnene best. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

3. Showet

Boybandet stiller uten band i Oslo Spektrum. Gjennom de to timene konserten varer, er det kun Nick, AJ, Kevin, Brian og Howie som figurerer på scenen, med musikken pumpende ut av høyttalerne.

Showet er velolja, men føles aldri mekanisk. Derfor oppleves det ikke snaut at de ikke har med band. Dette er uansett mer show enn konsert, og går derfor greit å tilgi.

De siste 14 månedene har Backstreet Boys hatt fast show i Las Vegas, og det er ingen tvil om at gutta har tatt erfaringene herfra med på veien.

Sceneriggen i Spektrum er nemlig enkel, men særdeles effektiv. Gruppa får mye ut av noen platåer, lyssøyler og en catwalk som omkranser et «basseng» av publikummere.

Sleng på et knippe kostymeskift og en hitkatalog de fleste av dagens popartister ville solgt bestemora si for, og du gir publikum en grunn til å hyle.

Litt seigt

Konserten kunne godt vært kortet ned til halvannen time. Låter som «Don't Wanna Lose You Now», «I'll Never Break Your Heart» og «Get Another Boyfriend» gjør lite inntrykk.

Men et kjedelig parti er kjapt tilgitt når gutta returnerer til scenen i matchende helhvite antrekk, og serverer oss perlerekka «I Want It That Way», «Don't Go Breaking My Heart» og «Larger Than Life».

Backstreet Boys anno 2019 er kanskje ikke «større enn livet».

Men det er fryktelig gøy.