«Atlantic Crossing»

- Flaut

Den norske satsingen «Atlantic Crossing» vant den internasjonale Emmy-prisen for årets beste TV-film eller miniserie. Kongehusekspert Tor Bomann-Larsen mener det er flaut at serien blir vist utenfor Norges grenser.

STORSATSING: Sofia Helin, Tobias Santelmann og Kyle MacLachlan spiller hovedrollene i det historiske dramaet «Atlantic Crossing». Video: NRK Vis mer
Publisert

«Atlantic Crossing» var fjorårets store dramasatsing på NRK, med et budsjett på over 150 millioner kroner. Dramaserien hadde fokus på Norges kongefamilie under 2. verdenskrig, og spesielt kronprinsesse Märthas liv under krigen.

Natt til tirsdag vant serien den internasjonale Emmy-prisen i kategorien beste TV-film eller miniserie.

Dramasjef i NRK, Ivar Køhn, er svært fornøyd med prisen.

- Det er fantastisk. Det viser hvilket nivå norsk drama etter hvert har kommet opp på. Det er inspirerende å se at vi ligger på det nivået, sier Køhn til Dagbladet.

Svært kritisk

Mens serien ble sendt pågikk det en stor debatt om kunstneriske friheter som serieskaperne gjorde i prosessen. Serien fikk massiv kritikk, og ble blant annet beskyldt for historieforfalskning.

Historiker og biograf Tor Bomann-Larsen engasjerte seg i fjor sterkt i debatten om det han mente var historieforfalskning i serien. Det startet med en kronikk på NRK Ytring.

Det var den fjerde episoden av serien som fikk Bomann-Larsen til å reagere. Han mente serieskaperne ga kronprinsesse Märtha æren for en sentral krigshistorisk hendelse, nemlig starten på USAs innføring av den berømte krigsloven «The Lend-Lease Act».

I virkeligheten var det en bønn om hjelp i brevform, fra Storbritannias statsminister Winston Churchill til USAs president Franklin D. Roosevelt, som ble starten på den store flyten av krigsmaterielle bidrag til England. Lovinnføringen reddet britene fra en nærstående kapitulasjon.

I etterkant ble det mye debatt om serien, og den fikk både ros og kritikk i Kringkastingsrådet.

Gratulerer

Dagbladet kontakter Bomann-Larsen for å høre hva han tenker om at serien han tidligere har gått kraftig ut mot, vinner en internasjonal pris.

Han benytter muligheten til å først gratulere serien med prisen (på generelt vis):

- Det er jo en filmpris og jeg har ikke uttalt meg om dette som serie, men som et historisk dobbeltspill. Det handler om NRK og filmskapernes presentasjon og introduksjon av hva dette var. Hva jeg mener om det som serie har jeg vært forsiktig med, sier Bomann-Larsen til Dagbladet.

Han er derimot sterkt kritisk til deler av innholdet i den, og mener den er sterkt preget av «nasjonalsjåvinisme».

- Den setter norske aktører i et helt uvirkelig lys. For oss er det litt pinlig, men det er ikke et dilemma for utenlandsk publikum på samme måte.

Han uttalte tidligere til Dagbladet at det er pinlig at serien skal vises over hele verden. Det står han fortsatt for.

- Nordmenn bør synes det er flaut at Norges kronprinsesse får Roosevelt til å erklære krig mot Japan. Når man attpåtil sier det er bygget på seriøst forskerarbeid, så synes jeg det er flaut. Men jeg skjønner godt at et amerikansk publikum må ha gjort store øyne, sier Bomann-Larsen.

Han fortsetter:

- Det flaue er at den er produsert i Norge og gjør norske skikkelser til betydelig størrelser i verdenshistorien. Det gjør det flaut for oss. Det er nasjonalsjåvinismen som er det flaue. Hadde den vært laget i Danmark, så hadde det ikke vært flaut.

Dramasjef i NRK, Ivar Køhn har fått forelagt kritikken som framkommer i saken.

- Vi kjenner Bomann-Larsens synspunkter, og har gjort oss ferdige med diskusjonen, sier Køhn til Dagbladet.

DEBATT: I fjor oppstod det massiv debatt om fiksjonalisering av virkelige hendelser i Atlantic Crossing. Foto: NRK
DEBATT: I fjor oppstod det massiv debatt om fiksjonalisering av virkelige hendelser i Atlantic Crossing. Foto: NRK Vis mer

Dårlige anmeldelser

«Atlantic Crossing» ble ingen hit blant norske anmeldere. VG mente serien fantaserte fritt omkring historien, og at den påstår at Roosevelt var forelsket i kronprinsesse Märtha. VG endte med terningkast tre og skrev følgende:

- Serien er ikke velskrevet, spennende eller elegant. Den er stiv, flat og framfor alt tam.

Stavanger Aftenblad endte også på terningkast tre, det samme gjorde Aftenpostens anmelder Asbjørn Slettemark. Dagbladets anmelder Inger Merete Hobbelstad trillet to, og kalte serien for «Intetsigende såpeopera».

I nabolandet Sverige kom det også mye kritikk mot serien. Aftonbladets anmelder Karolina Fjellborg skrev at «Atlantic Crossing» hadde store problemer.

- Problemet er at den er håpløs. Selv om man fullstendig ignorerer historieforfalskningen, så er denne transatlantiske kalkunen vond å se på, skrev Fjellborg.

- Ikke en spesielt god serie

Film- og TV-anmelder i Dagbladet, Christopher Pahle sier han er litt overrasket over at «Atlantic Crossing» mottok prisen.

- Jeg er litt overrasket, men det er bare å gratulere selvfølgelig og helt klart bra for norsk TV-bransje, sier Pahle til Dagbladet.

Han mener serien i seg selv ikke er spesielt god, uavhengig av om historien er sann eller ikke.

- Jeg synes de fleste anmeldelsene har gode poeng. Når man først skal endre på de reelt historiske hendelsene, synes jeg det er synd at de ikke klarte å lage bedre drama ut av det, og gjorde historien mer interessant, sier Pahle og fortsetter:

- Som jeg har skjønt det var det ikke veldig godt faktabelegg i serien. Men det er ikke noe verre det enn veldig mange andre gjør. Hollywood er fortsatt verstingen. Det er mange utenlandske filmatiseringer som vrir på historiske hendelser uten at vi reagerer, fordi vi ikke kjenner historien, eller det er mer fjernt fra oss.

Pahle mener derimot at «Atlantic Crossing» tar seg kunstneriske friheter uten spesielle formål.

Raser

Serieskaper av «Atlantic Crossing», Alexander Eik har også fått forelagt kritikken i saken. Han slår kraftig tilbake mot Tor-Bomann Larsen.

- Tor Bomann-Larsen dummer seg ut. Nok en gang kommer han med falske påstander om vår serie. Det ble åpenbart da vi møttes ansikt til ansikt i «Debatten» i NRK at han ikke har sett vår serie grundig nok, sier Eik til Dagbladet.

Eik mener det kommer tydelig fram i serien at de ikke gir Märtha alene æren for å påvirke president Roosevelt i spørsmålet om Lend Lease. Han mener påstanden om at serien overdriver hennes rolle er fullstendig feil.

- Bomann-Larsen gikk høyt ut med sin kritikk for et år siden, og det ble svært tydelig at han ikke er en faghistoriker, selv om han liker å framstille seg slik i pressen. For til forskjell fra det faghistoriske miljøet var han aldri interessert i å vite hvilket faktagrunnlag vi bygger vår tolkning på, sier Eik.

Han sier videre at historiker Trond Norén Isaksen er den eneste som har brukt like mye tid på å studere Märtha som dem. Ifølge Eik støtter Norén Isaksen grunnfortellingen om at kronprinsesse Märtha hadde politisk innflytelse gjennom sitt nære forhold til president Roosevelt. Det gjorde han under «Debatten» i fjor.

- Det er ikke vi som er nationalsjåvinister, men Bomann-Larsen som framstår som en mannssjåvinist som ikke klarer å akseptere at en kvinne faktisk hadde en betydelig rolle i å støtte Norges sak under andre verdenskrig. Det er bare trist og latterlig at Tor Bomann-Larsen fortsetter med sine grunnløse påstander, som vi for lengst har tilbakevist gjennom saklig argumentasjon og dokumentasjon.

Han sier videre at han ikke ønsker å gi Bomann-Larsen mer oppmerksomhet.

- I stedet skal vi nyte og feire at en dramaserie fra lille Norge har oppnådd den største mulige anerkjennelse internasjonalt. Dette er en stor dag, ikke bare for oss, men for hele den norske dramabransjen, avslutter Eik.

Bomann-Larsen ønsker ikke å kommentere saken ytterligere utover det han allerede har uttalt.

Reagerer annerledes i Norge

Asbjørn Slettemark er film og TV-anmelder i Aftenposten. Han mener det er svært bra at «Atlantic Crossing» nå mottar pris.

- Det er en anerkjennelse av seriens internasjonale potensial. Det gjør det lettere å selge til nye markeder. Det kan også bli viktig for å få penger til nye prosjekter, sier Slettemark til Dagbladet.

Han mener debatten om historieforfalskning blir mer intens i Norge siden det er et nærere tema her.

- Et pressekorps og publikum som er tett på en serie reagerer annerledes enn et globalt publikum, sier Slettemark.

Han er likevel enig med Bomann-Larsen i at serien er nasjonalsjåvinistisk.

- Svaret er helt klart ja. Men samtidig anerkjenner jeg seriens dramatiske kvaliteter. Jeg er ikke negativ til prisen, jeg synes det er bra at de får muligheten til å utvikle de kvalitetene de viser i «Atlantic Crossing».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer