TAR 
<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">STØYTEN: For å mette behovet for arbeidskraft er løsningen å la damene i helsesektoren ta støyten - de skal jobbe hardere og bestemme mindre selv, skriver innsenderen.
&nbsp;</span><span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">Illustrasjonsfoto:  Heiko Junge / 
</span><span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">NTB Scanpix &nbsp;</span><div><br></div>
TAR STØYTEN: For å mette behovet for arbeidskraft er løsningen å la damene i helsesektoren ta støyten - de skal jobbe hardere og bestemme mindre selv, skriver innsenderen.  Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB Scanpix  

Vis mer

Fleksibilitet trumfer arbeidernes vern

For ett år siden demonstrerte vi mot endringer i arbeidsmiljøloven. Det kan se ut som om vi snart må samles igjen.

Meninger

Sist gang var det retten til fast ansettelse som stod på spill, denne gangen står slaget om gode arbeidstidsordninger. Høringsfristen på Arbeidstidsutvalgets utredning er utløpt, og det er på tide å vise politikerne at vi er mange som ikke ønsker de endringene utvalget foreslår.

Arbeidsmiljøloven har regler om hva slags arbeidstid som er lovlig: hvor lenge man kan jobbe, hvor lenge man skal hvile mellom hver jobbøkt, og om arbeid på kvelder, netter og i helger. En skal beskytte arbeidstakere mot arbeidstidsordninger som går på helsa løs. I forslagene til Arbeidstidsutvalget trumfer økt fleksibilitet arbeidernes vern og fagforeningenes rolle.

Frøydis Patursson. Foto: Privat
Frøydis Patursson. Foto: Privat Vis mer

Det kanskje mest dramatiske forslaget gjelder skift- og turnusarbeid, og er særlig utformet med tanke på helse- og omsorgsektoren. Her forutsetter en ofte at det må gjøres unntak fra de alminnelige vernereglene om arbeidstid. Dette kan gjøres gjennom avtale, enten med den enkelte arbeidstaker eller med fagforeninga. Noen ganger kommer ikke avtale om unntak i stand, og da begrenses mulighetene for hva slags arbeidsplaner som kan utformes. For at arbeidsgivere skal slippe slike begrensninger, foreslår Arbeidstidsutvalget at det ikke lenger skal være nødvendig med avtale - arbeidsgiver skal få bestemme på egenhånd.

Det er klare holdepunkter for at skift- og turnusarbeid er hardt, at omsorgsarbeid er hardt, og for at mange av de ansatte i helse- og omsorgsektoren trenger å tilpasse lønnsarbeidet til omsorgsoppgaver i sin egen familie. I tillegg er det en sektor hvor behovet for arbeidskraft bare vil øke.

Det er vanskelig å se at svaret er mer tvang, men utvalget har altså lagt mest vekt på arbeidsgivernes ønsker. For å mette behovet for arbeidskraft er løsningen å la damene i helsesektoren ta støyten - de skal jobbe hardere og bestemme mindre selv. Som vanlig når det gjelder kvinnearbeidsplasser, er det uaktuelt å tenke på løsninger som koster penger. Det kan ved første øyekast se ut som reinspikka fakta at de økonomiske rammene ligger fast, men det å ikke legge penger i potten er også et politisk valg.

Min erfaring som pasient er at personalet på sykehusene løper ganske fort allerede. Dette er riktignok et anekdotisk bevis, men det er nettopp litt av poenget med å kreve lokale avtaler for å fravike vernereglene om arbeidstid - å vurdere forholdene på den enkelte arbeidsplassen for å se om det er forsvarlig. At fagforeningene har en finger med i spillet er en sikkerhet verdt å beholde.