Flere barn får bli

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Myndighetenes avgjørelser i asyl- eller andre utlendingssaker som involverer barn, får tidvis stor oppmerksomhet. Dette er høyst forståelig. Sakene berører ofte vanskelige dilemmaer, og vurderingene av ulike hensyn og barnas situasjon byr på store utfordringer både for dem som fastsetter reglene (Stortinget og regjeringen) og dem som er satt til å treffe avgjørelser i den enkelte sak (Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda).

Den offentlige fokusering på barn i utlendingssaker har primært rettet seg mot asylsøkende barn, det vil si enten enslige mindreårige asylsøkere eller barn som kommer til Norge med sine asylsøkende foreldre. Inntil nylig hadde de politisk fastsatte reglene for avgjørelse av disse sakene vært uendret i mange år. For alle asylsaker, enten det gjelder barn eller ikke, er hovedspørsmålet om foreldrene eller barna trenger beskyttelse på grunn av fare for forfølgelse eller lignende forhold. Men dersom slikt beskyttelsesbehov ikke foreligger, plikter utlendingsmyndighetene å vurdere om søkerne bør gis opphold på humanitært grunnlag fordi det foreligger (andre) sterke menneskelige hensyn. Når barn er involvert, plikter man blant annet å følge bestemmelsene i Barnekonvensjonen, herunder å la hensynet til barnets beste være et sentralt hensyn, som riktignok forutsettes veid opp mot for eksempel innvandringspolitiske hensyn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer