FORSKJELLER: Vi er uenig om virkemidlene, men vi ønsker alle små forskjeller i samfunnet, skriver Stefan Heggelund. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
FORSKJELLER: Vi er uenig om virkemidlene, men vi ønsker alle små forskjeller i samfunnet, skriver Stefan Heggelund. Foto: Carina Johansen / NTB ScanpixVis mer

Ulikhet:

Flere jobber er nøkkelen til små forskjeller, og da må noen skape dem

SV ser ikke ut til å forstå at dersom folk skal ha en jobb å gå til må noen faktisk skape dem.

Meninger

Audun Herning, partisekretær SV, kommer med påstander om at høyresiden har valgt side for de rikeste og mest privilegerte, framfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller. Dette er løgn. Vi er uenig om virkemidlene, men vi ønsker alle små forskjeller i samfunnet.

Skattekuttene som SV er imot utgjør en liten andel av handlingsrommet til regjeringen. Om lag 14 %. De store pengene har gått til skole, helse og samferdsel. Det gir resultater. Vi ser at barna lærer mer i skolen, helsekøene går ned og at vei og kollektiv blir raskere bygget ut over hele landet.

Vi vet at det å ha en jobb å gå til er den sikreste veien ut av fattigdom. SV ser ikke ut til å forstå at dersom folk skal ha en jobb å gå til må noen faktisk skape dem. Vi må legge til rette for skaperkraft og ikke slukke den. Derfor går vi imot å øke skatten på arbeidsplasser. Det er arbeid som gir staten inntekter som kan brukes til å forbedre vår felles velferd.

Velferdssamfunnet vårt er blitt til gjennom politiske kompromisser og enighet under flere ulike regjeringer. Lenge før SV oppsto og kom inn på Stortinget innførte Høyre den første sosiale trygdeordningen i Norge. I 1894 ble loven om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere innført. Det var den første trygdeloven i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden fulgte vi opp med blant annet sykeforsikring (1907), avskaffelse av barnearbeid, forslag om universell barnetrygd for alle barn (1946), Folketrygden (1967). På 70-tallet var Høyre en pådriver for å gi funksjonshemmede bedre tilgang til utdanning og arbeid.

På 80-tallet innførte Willoch frikort for helseutgifter. I 2002 la Høyres statsråd Ingjerd Schou frem den første tiltaksplanen mot fattigdom i moderne tid. I 2003 ble det innført en helt ny støtteordning for helseutgifter. Både tidligere og nåværende helseministre for Høyre, Ansgar Gabrielsen og Bent Høie, har prioritert behandling til rusavhengige høyt og i større grad enn rødgrønne regjeringer det siste to tiårene.

Regjeringen Solberg har stått i spissen for en rekke viktige velferdspolitiske satsinger. Pasienter får nå raskere behandling og mer valgfrihet, rett til heldøgns pleie— og omsorgsplass, rett til personlig brukerstyrt assistent, pakkeforløp for kreft, flere foreldre får pleiepenger til å ta vare på sine syke barn, det er blitt betraktelig flere psykologer i kommunene, og vi har innført billigere og gratis barnehage for barn fra lavinntektsfamilier. Dette er velferdssatsinger som er med på å sørge for at forskjellene forblir små i Norge.

Høyres skolepolitikk har vist i en rekke kommuner, ikke minst i Oslo, at den er den beste til å frikoble sosial bakgrunn og skoleresultater. Det å satse på krav og kunnskap i skolen som regjeringen gjør har SV vært imot. Det er synd fordi dette er viktigst for de elevene som ikke har foreldre som evner å følge opp barna sine like godt som ressurssterke foreldre kan.

Også SV vet at det å bekjempe fattigdom er et sammensatt problem. Sist de satt i regjering lovte de å bekjempe fattigdom. Det skjedde ikke. Faktisk ble det flere fattige under SVs styre, selv om SV økte skatter og avgifter. I stedet for å svartmale kan de heller komme med konstruktive forslag til hvordan vi bevarer små forskjeller i samfunnet vårt.