For 23 år siden ble det innført full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret. Det ga Forsvaret et styrket rekrutteringsgrunnlag og en fremragende mulighet til å få en bedre balanse mellom kjønnene i organisasjonen.

I dag har Forsvaret en kvinneandel på omkring syv prosent blant befal og vervede. Blant dem som avtjener førstegangstjenesten er andelen kvinner om lag fem prosent. Det er for lavt. Hvorfor er dette et problem? Et av hovedproblemene ligger i at Forsvaret dermed ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetansen og de ressursene som kvinner kan tilføre organisasjonen.

Den lave kvinneandelen i Forsvaret er heller ikke i samsvar med regjeringens likestillingspolitikk, slik den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. I ei tid da kvinner har gode muligheter til utdanning og kvinner deltar på så godt som alle samfunnets arenaer, er et forsvar bestående av 93 prosent menn ikke representativt for samfunnsutviklingen for øvrig.

I et demokratisk og likestilt samfunn bør begge kjønn være godt representert i de væpnede styrkene for at disse skal ha tilstrekkelig legitimitet i befolkningen. Samtidig er Forsvaret en kompleks kompetanseorganisasjon som skal kunne operere i uforutsigbare situasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret trenger derfor et bredt spekter av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse for å kunne fylle sin rolle og funksjon på en god måte. En høyere kvinneandel vil være et viktig ledd i arbeidet med å gjøre Forsvaret enda bedre og å bringe det i takt med et moderne samfunn.