Flere kvinner i Forsvaret

For 23 år siden ble det innført full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret. Det ga Forsvaret et styrket rekrutteringsgrunnlag og en fremragende mulighet til å få en bedre balanse mellom kjønnene i organisasjonen.

I dag har Forsvaret en kvinneandel på omkring syv prosent blant befal og vervede. Blant dem som avtjener førstegangstjenesten er andelen kvinner om lag fem prosent. Det er for lavt. Hvorfor er dette et problem? Et av hovedproblemene ligger i at Forsvaret dermed ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetansen og de ressursene som kvinner kan tilføre organisasjonen.

Den lave kvinneandelen i Forsvaret er heller ikke i samsvar med regjeringens likestillingspolitikk, slik den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. I ei tid da kvinner har gode muligheter til utdanning og kvinner deltar på så godt som alle samfunnets arenaer, er et forsvar bestående av 93 prosent menn ikke representativt for samfunnsutviklingen for øvrig.

I et demokratisk og likestilt samfunn bør begge kjønn være godt representert i de væpnede styrkene for at disse skal ha tilstrekkelig legitimitet i befolkningen. Samtidig er Forsvaret en kompleks kompetanseorganisasjon som skal kunne operere i uforutsigbare situasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret trenger derfor et bredt spekter av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse for å kunne fylle sin rolle og funksjon på en god måte. En høyere kvinneandel vil være et viktig ledd i arbeidet med å gjøre Forsvaret enda bedre og å bringe det i takt med et moderne samfunn.

Vi har også en internasjonal forpliktelse til å øke kvinneandelen i Forsvaret. Regjeringen arbeider for et kraftig styrket FN, og oppfølgingen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet er en del av dette arbeidet.

I mange av de områdene der Forsvaret er engasjert internasjonalt har det vist seg å være nesten umulig for våre mannlige soldater å få kontakt med kvinner og barn, altså over halvparten av befolkningen. Kulturelt sett er en slik kontakt ofte ikke akseptert. Som resolusjon 1325 legger vekt på, er det viktig at kvinners stemmer blir hørt og at de blir en del av både konfliktløsningen og samfunnsbyggingen. For å få til dette, er det nødvendig at våre militære styrkebidrag også har kvinnelig personell som blant annet kan holde kontakt med lokalbaserte kvinnegrupper og støtte formelle og uformelle møter for kvinner og deres nettverk i konfliktområder. Derfor har Norge, gjennom regjeringens handlingsplan for oppfølgingen av resolusjon 1325, forpliktet seg til å øke kvinneandelen i våre internasjonale styrkebidrag.

Argumentene og behovet for en større kvinneandel i Forsvaret er gode og klare, og vi står overfor en tredelt utfordring: Forsvaret må rekruttere flere kvinner, beholde kvinnene i organisasjonen, og få flere kvinner i alle funksjoner og på alle gradsnivåer.

Hvordan skal vi få det til? Det krever en gjennomgripende og helhetlig tilnærming. Det innebærer blant annet å se nærmere på hvorfor utviklingen fram til nå ikke har vært som forventet. Samtidig må vi i større grad anerkjenne verdien av den kompetanse og de ressurser kvinner kan tilføre Forsvaret, og ikke minst må vi sette i verk tiltak for å gjøre Forsvaret til en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner.

Nettopp en slik helhetlig tilnærming har regjeringen lagt til grunn i stortingsmeldingen om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, som ble lagt fram for Stortinget rett før sommeren. Meldingen presenterer en rekke tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret.

Flere av tiltakene er knyttet til Forsvarets skoler. Som for eksempel at skoleplasser skal reserveres for kvalifiserte kvinnelige søkere og at opptakskravene til Forsvaret skoler skal revideres. Det betyr ikke at vi reduserer kravene til militært personell. Det handler om en vurdering av hvorvidt dagens seleksjonskriterier i tilstrekkelig grad gjenspeiler både dagens og morgendagen krav til befalet, og behovet for at Forsvaret skal være en organisasjon som er tilpasset begge kjønn.

Andre tiltak retter seg mot behovet for å beholde kvinnene i organisasjonen, og utvikle kompetansen hos dem som har valgt Forsvaret som arbeidsplass. Regjeringen vil derfor at de kvinnene som gjennomfører en befalsutdanning skal få tilbud om systematiske lederutviklingsprogrammer og personlige utviklingsprogrammer tidlig i karrieren.

Forsvaret er en organisasjon som i vesentlig grad er formet av menn og for menn. Det kan ikke utelukkes at en så sterkt mannsdominert organisasjon har trekk i sin kultur som fungerer som formelle eller uformelle stengsler for kvinner. Ett av tiltakene i meldingen er derfor å sette i gang forskning og kartlegging av holdninger i Forsvaret. Dette vil være en del av et systematisk arbeid for å avdekke eventuelle stengsler som bidrar til å holde kvinner ute fra Forsvaret. Det skal verken være formelle eller uformelle forhold som skal hindre kvinner i å ha en forsvarskarriere. Kvinner skal oppleve å være ønsket i organisasjonen – vi trenger dem!

Fra og med i år blir alle unge kvinner innkalt til frivillig sesjon det året de fyller 18. Å delta på sesjon vil gi kvinnene bedre kunnskap om de ulike utdannings- og karrieremuligheter som finnes i Forsvaret. Det vil også kunne motivere kvinnene til å gjennomføre førstegangstjenesten, som er hovedinnfallsporten til Forsvaret. Derfor forventer vi en betydelig høyere kvinneandel blant dem som er inne til førstegangstjeneste i åra som kommer.

Det er avgjørende for rekrutteringen til Forsvaret at verneplikten praktiseres på en måte som gjør at det sterke båndet mellom Forsvaret og resten av samfunnet opprettholdes. Dersom verneplikten oppfattes som diskriminerende og umoderne, vil dette kunne slå negativt ut for Forsvaret.

De tradisjonelle argumentene for allmenn verneplikt for menn kan også brukes som argument for verneplikt for kvinner. Det dreier seg om forutsigbar tilgang på personell og en solid forankring av Forsvaret i samfunnet. Forsvarsdepartementet vil utrede spørsmålene om kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til disse spørsmålene i neste langtidsplan for Forsvaret, som legges fram for Stortinget i 2008. Jeg har en forventning om at det helhetlige og systematiske arbeidet som nå iverksettes for å øke kvinneandelen i Forsvaret vil gi resultater. Forsvaret har behov for den kompetanse og de ressurser kvinner tilfører organisasjonen. Derfor trenger vi flere kvinner i Forsvaret.

Det skal verken være formelle eller uformelle forhold som skal hindre kvinner i å ha en forsvarskarriere.