Flere minoriteter på Stortinget

Alt taler for at stortingsvalget til høsten vil føre til et brudd på minoritetspolitikernes lange tradisjon med tilhørighet til venstresiden.

ENDRINGER: To med minoritetsbakgrunn har antatt sikker plass før stortingsvalget: Ap-politikeren Hadia Tajik (bildet) og Mudassar Kapur (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
ENDRINGER: To med minoritetsbakgrunn har antatt sikker plass før stortingsvalget: Ap-politikeren Hadia Tajik (bildet) og Mudassar Kapur (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Minoritetsbefolkningen i Norge har alltid hatt en sterk tilhørighet til den politiske venstresiden. Velgere med bakgrunn fra det globale sør har stemt til venstre, og de folkevalgte politikerne - minoritetspolitikerne - har som oftest representert Arbeiderpartiet og partier til venstre for Arbeiderpartiet. En endring ser ut til å skje ved stortingsvalget i høst: Det blir valgt inn flere politikere med minoritetsbakgrunn enn tidligere, og et flertall av disse representerer «borgerlige» partier.

Stortingsvalget til høsten markerer et 30-årsjubileum. Det er 30 år siden de første politikere med bakgrunn fra det globale sør ble innvalgt i norske kommunestyrer. To av dem - Khalid Mahmood og Aslam Ahsan - er fortsatt folkevalgte lokalpolitikere i henholdsvis Oslo og Lørenskog. Det har de vært i over et kvart århundre. I så måte er alt som før. Men ellers er mye forandret.

Khalid Mahmood er blitt norske statsborger, hva han ikke var i 1983. En lovendring det året var bakgrunnen for hans inntreden i norsk lokalpolitikk. Utenlandske statsborgere med tre års botid fikk stemmerett og ble samtidig valgbare. Det ble argumentert med at en slik innlemming av utenlandske statsborgere i elektoratet ville styrke integreringen. På sikt ville det dessuten bidra til at valgdeltakelsen økte. Men i strid med forventningene har ikke valgdeltakelsen blant minoritetsvelgere økt i løpet av de 30 åra. Status quo eller nedgang kan registreres. En viktig forklaring er at det er et stadig tilsig av nye velgere med innvandrerbakgrunn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer