NYE MOTIVER: Ny arvelovgivning kan gi superdetektiv Hercule Poirot nye oppgaver. Foto: Filmweb.
NYE MOTIVER: Ny arvelovgivning kan gi superdetektiv Hercule Poirot nye oppgaver. Foto: Filmweb.Vis mer

Flere mord i biblioteket

Nye regler for arv kan endre motivene for drap. Det har neppe utvalget tenkt på.

Kommentar

Det såkalte arvelovutvalget la mandag fram forslag til merkbare endringer i loven som bestemmer hvem som skal få hva når en formuende person dør. Ektefeller og samboere med felles barn eller som har vært registrert som samboere i fem år, skal ifølge forslaget få økt sin arv mens avdødes livsarvinger, som oftest barn, får mindre.

Det kan dreie seg om millioner. Voksne barn som misliker fars nye kone, eventuelt sin formuende mors sleipe, unge mann kan kvesse mer enn tennene. Og det vil være likegyldig om den nye kona/mannen blir drept med papirkniven, lysestaken, ildraken eller annet høvelig redskap. Det er motivet som er det interessante i denne sammenheng. Mordofferet vil med større sannsynlighet bli den formuende avdødes ektefelle, som nå blir tilgodesett med mer.

Alle barn bør være forberedt på å redegjøre i detalj hva de har hatt fore på det tidspunkt drapet har funnet sted. De bør ha håndfast alibi. Det samme gjelder hushjelper og hjemmehjelpere hvis arvelateren har skrevet testamente til gunst eller ugunst for den ene eller den andre. Det vet vi fra nær rettshistorie. Og ingen av de mulig mistenkte bør ha vært i biblioteket. Det har vi fra spillet Cluedo og Agatha Christies forfatterskap.

Skulle utvalgets forslag få gjennomslag i regjering og storting, må politietterforskere, advokater og krimforfattere på kurs. Ektefeller og samboere bør ha låst våpenskapet og ikke dele nøkkelen. Få kjenner sine nærmeste før de har kjempet om og delt en arv.

Fra spøk til revolver. Forslagene er godt begrunnet. Loven som i dag gjelder er fra 1972. Den gangen var det færre som giftet seg om igjen. Samboerskap var sjelden. Folk levde ikke riktig så lenge heller. Nå blir mange så gamle at barna er pensjonister før de arver. Myndighetene har ment at det var behov for en mer tidsmessig lov. De satte derfor ned et utvalg ledet av Torstein Frantzen som etter bildene å dømme ser ut som han er like gammel/ung som gjeldende lov.

Utvalget har innsett at det er umulig å lage regler som vil gjøre alle til lags. Så mangfoldig er livet og kjærligheten at lovregler ikke kan utformes slik at det blir en rimelig og tilfredsstillende ordning for alle tenkelige tilfeller. Loven skal gjelde for livsarvinger og ektefeller i alle aldrer og faser av livet, den skal gjelde for langvarige ekteskap og for kortvarige, den skal gjelde for velstående ektefeller og for ubemidlede, for ektepar med felles barn og med særkullsbarn.

Og der loven ikke løser arvetvister optimalt, gjenstår papirkniven og lysestaken - i biblioteket.