DEBATT

Kjønn:

Flere og flere velger kjønnsutypisk – det gjelder særlig kvinner

Mest av alt velger de friere: Mer ut fra sine individuelle preferanser, og mindre styrt av kjønnsbestemte forventninger enn for noen tiår siden.

I ENDRING: Det norske arbeidsmarkedet er mindre kjønnsdelt enn det var for noen år siden, og mindre kjønnsdelt enn i de fleste europeiske land, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
I ENDRING: Det norske arbeidsmarkedet er mindre kjønnsdelt enn det var for noen år siden, og mindre kjønnsdelt enn i de fleste europeiske land, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Må kvinner og menn velge helt likt for at kjønnsforskerne skal blir fornøyde, spør Tor Martin Austad i Dagbladet 7. november. Svaret er nei, i hvert fall for denne kjønnsforskeren.

Jeg har i denne debatten forsøkt å beskrive noen hovedtrekk i likestillingsutviklingen som står i motsetning til de påstandene som står sentralt blant annet hos Jordan Peterson, og tydelig også hos Austad. De hevder at når kvinner blir mer likestilte og får mer frihet, bruker de friheten til å velge kjønnstradisjonelt på arbeidsmarkedet. Det enkle poenget er at dette ikke stemmer med fakta.

Kvinners valg har endret seg mye gjennom de siste tiårene, i retning av å velge utdanninger og yrker som tidligere var mannsdominerte. Mest av alt velger de nok friere: Mer ut fra sine individuelle preferanser, og mindre styrt av kjønnsbestemte forventninger enn for noen tiår siden.

Mitt poeng er heller ikke at ikke det norske arbeidsmarkedet ikke er kjønnsdelt. Det er svært kjønnsdelt. Men det er mindre kjønnsdelt enn det var for noen år siden, og mindre kjønnsdelt enn i de fleste europeiske land. Endringene som har skjedd de siste årene handler særlig om at kvinner har gått inn i yrker hvor det tidligere nesten bare var menn. Vi har i mindre grad sett en lignende endring i menns orientering i utdanningssystemet og på arbeidsmarkedet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer