BLIKK PÅ EUROPA:  Samtidens redaktør. Simen Ekern, her på farten i Roma. Foto: Kirsten Buzzi
BLIKK PÅ EUROPA: Samtidens redaktør. Simen Ekern, her på farten i Roma. Foto: Kirsten BuzziVis mer

Flere samtider

Simen Ekern byr på en forfriskende bukett av samtider i sitt Samtiden. Her er det mye å sette av tid til.

Kommentar

Aschehougs tidsskriftsflaggskip er igjen ute med et soloalbum, denne gang redigert av den journalistiske vandringsmannen og erkeeuropeisten Simen Ekern. Som man kunne vente byr han på perspektiver som løfter blikket opp fra den smale norskheten gjennom godt tenkte, godt skrevne artikler. Bare noen få kan nevnes her.

Tidsskriftets praktstykke er Thure Erik Lunds skravlende portrett av sin egen klasse av mangesyslende småbrukere: «en klasse av rastløse egenrådige, ukloke bygdefolk [ ...] det tilfeldige, uklare, nødvendige og ikke minst usolidariske [ ...] noe klasseløst, tilfeldig, ubegripelig, idiotisk temperamentsfylt». Hans blikk på sin egen kaotiske opplevelse av seg selv og «området» gjøres til et alleuropeisk bilde i sprek, overraskende og lystig prosa. Europa er småsyslingens verden. Du kjenner eimen av verktøy og flis, av oljesøl og gjørme, av kløkt og kunnskap, i teksten.

Tankevekkende er også indiske Pallavi Aiyars «Europas idylliske krise». Artikkelen tilfører sunne korreksjoner til bildet av Krise-Europa, men den gjør det kanskje noe lett for seg ved å sette underbetalte arbeidere i Asia opp mot bortskjemte og matleie europeere. Eksempelet med diamantsliperne i Antwerpen som har «home-sourced» produksjonen til India, er tankevekkende, men også tragisk. Kunnskapstraderingen i enda et historisk håndverk flytter bort.

John E. Rileys betenkninger rundt samtidens overvåkingsfenomener, med utgangspunkt i professor Torkel Brekkes private etterretning av egne og andres barn, er viktige. Riley peker på smitteeffekter fra myndighetenes overvåkingsbonanza og hvordan de overvåkede svarer med kryptering, også i et lite lokalmiljø på Oslo vest. Brekkes taushet om etikken i dette, skriker mot en.

Bjarne R. Gundersens undersøkelse av Profil-fenomenet på 80-tallet er del av en kommende bok, og dermed ikke så lett å vurdere. Jeg savner en større samtidsmessig forankring. Et litt for ensidig blikk på det smale tidsskriftets egenproduserte verden, tildekker ei dynamisk tid med mange utfordrende medietiltak. Jeg savner også refleksjon over den nesten parodiske motsetningen mellom bladets blytunge teoretiske ordkløverier og redaksjonens påståelige begeistring for det umiddelbare og omskiftelige. Slikt kommer forfatteren forhåpentlig mer inn på i boka.

En av de viktigste erfaringene fra å dukke ned i et så rikt og velskapt tidsskrift som Ekerns «Samtiden», er savnet etter tid til slik fordypende lesning. Det tar tid å lese og forstå omfattende resonnementer, tid vi må klippe ut av mange samtider, tid der vi må slå av brølet fra verden der ute og vår indre rastløshet. Det er mulig. Og det er verdt det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook