KULTURMINISTER: Linda Hofstad Helleland fra Høyre. Her under spørretimen i Stortinget i november. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
KULTURMINISTER: Linda Hofstad Helleland fra Høyre. Her under spørretimen i Stortinget i november. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Ny kulturmelding:

Flere stemmer må slippe til i debatten

For å sikre at kunst og kultur fortsatt skal være viktig i folks liv må vi få innspill fra alle kanter. Fra kunstnere, deres organisasjoner, kulturinstitusjoner, men også fra publikum.

Meninger

I helgens Dagbladet hevder Inger Merete Hobbelstad at jeg ikke har tillit til fagfolk på mitt eget felt, fordi jeg i arbeidet med en ny kulturmelding har hyret inn et konsulentfirma til å bistå med å se litt inn i fremtidens kulturverden. En sentral del av oppdraget til inFuture er å sikre bred involvering av fagfolkene i kultursektoren i det metodiske arbeidet. Jeg kan også forsikre Hobbelstad om at dette kun er en del av det arbeidet vi gjør

De siste månedene har Kulturdepartementet reist rundt for å få innspill til meldingsarbeidet. Denne runden avsluttes med et innspillsmøte for nasjonale aktører. Slik møter vi bredden i kunst og kulturlivet, og supplerer vår kunnskap fra eksterne miljøer. Vi har også møtt inviterte forskere fra ulike deler av kulturfeltet, og vi har igangsatt utredningsarbeid. Politikken skal selvfølgelig departementet utforme, men ingen har monopol på kompetanse.

Jeg er stolt over det vi får til på kulturfeltet. Stadig flere av oss velger norske filmer når vi går på kino, og for eksempel Museum Nord, Henie Onstad Kunstsenter og Baroniet Rosendal har gjennom målrettet jobbing oppnådd å få flere besøkende. De gode eksemplene er mange, men som kulturminister kan jeg ikke overse tydelige tendenser som påvirker kulturbruken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge er et av landene i verden som bruker mest penger på kunst og kultur per innbygger. Samtidig går vi inn i en tid med mindre oljesmurt økonomi, hvor lavere oljepriser og en aldrende befolkning gjør at vi får mindre penger å rutte med enn vi er vant til.

Det er i den fremtiden jeg ønsker at vi skal være like privilegerte som vi er i dag. At vi fortsatt skal ha et rikt og mangfoldig kulturliv som samler oss slik ulike kulturuttrykk har gjort i flere tiår.

Hvor ender vi hvis vi bare forutsetter at publikum vil fortsette å strømme til våre institusjoner for all framtid? Hva vil skje hvis vi ikke nå anstrenger oss for at barn og ungdom får gode opplevelser og glede over å være i teater, museer og konsertsaler?

For at vi skal lykkes, kan ikke jeg bare skryte av at det produseres og spilles et høyt antall forestillinger og konserter i landet vårt. Eller at det skrives bøker rettet mot nettopp et ungt publikum, uten å peke på tendensene som viser at unges bruk av tradisjonelle kulturtilbud går ned.

Jeg mener det er helt nødvendig at vi lytter til flere stemmer og utvider perspektivet. Det gir oss bedre forutsetninger for å forstå effektene av for eksempel digitalisering og globalisering. Slik at vi også i fremtiden kan ha mye å skryte av på kulturfeltet.