VIL HEVE NIVÅET: Torbjørn Røe Isaksen (H)
VIL HEVE NIVÅET: Torbjørn Røe Isaksen (H)Vis mer

Dagbladets hovedleder

Flere studenter kan våge å velge hjertefaget, eller studere på heltid

Men det er utfordringer knyttet til kunnskapsministerens forslag.

Meninger

Igjen er det snakk om hvordan norske studenter skal kvesses på veien gjennom høyere utdanning. Et av tiltakene i den nye stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» som det er grunn til å støtte, går på at høyere utdanning skal orienteres i større grad mot arbeidslivets behov. Det pekes på at mange studieprogrammer består av emner der den faglige sammenhengen er uklar, at studentene bør ha bedre kontakt med arbeidslivet og at studieprogrammene skal utformes gjennom kontakt med arbeidslivet.

Det siste er en hard formulering som kan tjore lærestedene til arbeidsplassene i en grad som kan gå utover autonomien. Likevel er det ikke vanskelig å se for seg at en utovervending kan få gode konsekvenser. I dag må mange studenter, særlig de som tar et mindre profesjonsrettet studium, selv finne ut av hvordan de kan tilpasse det de lærer til jobben de skal fylle, ofte gjennom tidkrevende prøving og feiling. Å få profesjonelle retninger tydelig pekt ut, kan gjøre at flere våger å satse på hjertefaget, som de nøler med å velge på grunn av jobbutsiktene. Det kan gjøre at flere tar sjansen på å være heltidsstudenter, og ikke føler seg skremt til å legge grunnlaget for karrieren utenfor auditoriet. På det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo har faget litteraturformidling, der studentene får kompetanse både innenfor litteraturvitenskap og hvordan det kan brukes i jobber i forlag og kulturinstitusjoner, vært en suksess.

Så er det også strømninger som går i motsatt retning. Det har lenge vært en akademiseringsiver i høyere utdanning, som har gjort at høyskoler har tatt inn teoretikere med doktorgrad når ansatte med mer praktisk erfaring og orientering har gått av. Dagbladets litteraturkritiker Cathrine Krøger har satt søkelys på hvordan språket i lærebøkene for sykepleierstudenter er abstrakt inntil det absurde; rettet inn mot en vitenskapeliggjøring som virket malplassert i et pensum som skulle ta for seg svært konkrete utfordringer på sykepleiernes arbeidsplass. På den andre side fordrer det ønskede samspillet sterke institusjoner, som kan bevare langsiktige perspektiver i møte med arbeidsgivernes mer kortsiktige behov. For tiden er mange bekymret for nettopp denne selvstendigheten.

Den som vil ha en mer harmonisk pardans mellom lærestedene og arbeidslivet må også kunne takle disse tendensene. Det krever en evne til å skjelne og rydde som det vil være god bruk for i månedene fremover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook