Vold i Oslo-skolen:

Flere tiltak må settes inn mot volden i Oslo-skolen

Og voldsepisodene må meldes inn til Arbeidstilsynet

Meninger

Når rektor ved Stovner videregående skole i Oslo går ut og sier at han frykter for sikkerheten til elever og lærere, er det bare det siste, om enn det mest drastiske, i en lang rekke vitnesbyrd om det vedvarende problemet med vold og trusler om vold i Oslo-skolen. Det fikk da også kunnskapsminister Henrik Asheim (H) til å innkalle til hastemøte om den akutte situasjonen. I Dagsavisen, som har hatt en lang og viktig serie om voldsproblemene, sier Asheim at han ikke mener «å overstyre Oslo», før han egentlig gjør nettopp dét.

Den politiske ledelsen i Oslo, som har varslet femten millioner i ekstra støtte til de utsatte skolene, sto ikke på mottagerlisten for statsrådens henvendelse, som inkluderte Oslo-politiet, Utdanningsetaten og Justisdepartementet. Men dersom invitasjonen munner ut i et godt samarbeid med byrådet i Oslo og økte ressurser, må initiativet hilses velkommen.

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) har også signalisert at hun ønsker å avvikle stykkprisordningen i Oslo, der pengene følger den enkelte eleve inn i skolebudsjettene. Det er et godt tiltak, all den tid det er velkjent at Oslos videregående skoler bruker store ressurser på markedsføring, og det ikke er vanskelig å se for seg at ønsket om å bevare skolens omdømme gjør det vanskeligere å snakke åpent om sikkerhetsproblemene. Når ermene først er rullet opp, er det også to andre utfordringer politikerne bør gripe fatt i.

For det første bør de gå skikkelig opp hvorfor ikke voldsepisodene som involverer lærere er meldt inn til Arbeidstilsynet, noe som er skoleledelsens ansvar. Henning Jakhelln, professor emeritus i jus, sier til Dagsavisen at dette kan være et lovbrudd og tegn på systemsvikt. Både for elever og lærere er det maktpåliggende at arbeidsgiveransvaret leves opp til.

For det andre bør de merke seg det samme Stovner-rektor, Terje Wold, skrev i Aftenposten i august. Stovner videregående skole har mange elever som er relativt nye i landet. Noen strever med bokstaver og tall, har traumatiske erfaringer bak seg, eller begge deler. Wold etterlyser et tilbud til disse elevene som kan forberede dem på hverdagen i den norske videregående skolen, og sette dem i bedre stand til å mestre oppgavene de får der. Det høres ut som tiltak som kan bidra til å dempe noen av de mange grunnene det kan være til at skoleungdom lar frustrasjonen sin få destruktive utslag.