Hunderfossen kraftverk.Overskudsvannet slippes ut gjennom slusene på bildet.
Hunderfossen kraftverk.Overskudsvannet slippes ut gjennom slusene på bildet.Vis mer

Debatt: Utenlandskabler og klima

Flere utenlandskabler dreper artsmangfold

Stadig flere utenlandskabler åpner for økt effektkjøring av kraftverk. Det er ødeleggende for artsmangfoldet i vassdragene våre. 

Meninger

18. oktober skal Stortinget avgjøre om energiloven skal endres, slik at kraftselskapene kan bygge egne kabler til utlandet.

Bjørn Olav Haukelidsæter, kommunestyrerepresentant
Bjørn Olav Haukelidsæter, kommunestyrerepresentant Vis mer

Lovendringen er en ren trussel mot artsmangfoldet, og gjør at situasjonen for sårbar natur går fra vondt til verre! Kraftnæringen har ikke tradisjon for å ta nødvendige miljøhensyn. Den dekker over den tragiske virkeligheten ved å kalle produktet sitt grønt og rent, og tillater ikke biologiske undersøkelser som ikke styres av dem selv.

Det vil gi samfunnet ytterligere redusert mulighet til å styre en profittmaksimerende kraftbransje. Når Venstre sentralt støtter forslaget, er det å gi støtte til at artsmangfoldet i landet vårt ødelegges ytterligere. Det kan jeg ikke være med på.

Min utmeldelse fra partiet Venstre er sendt.

Energiloven av 1990 åpnet for kjøp og salg av kraft som en vare, på linje med andre forbruksvarer. Fra da av har tilbud og etterspørsel bestemt kraftprisen, noe som gjør effektkjøring vanlig. Det betyr at kraftverk kjøres med store og brå forandringer i produksjonen, styrt av prisene i kraftmarkedet. Ved høye strømpriser kjøres det for fullt, når prisen er lav beholdes vannet i magasinene.

Men naturmiljøet må betale, fordi effektkjøring gir stor variasjon i mengden vann som slippes ut fra kraftverkene, både fra dag til dag og fra time til time. Dette har igjen dramatiske og negative følger for økosystemene i vassdragene.

Fra en naturgitt situasjon der års- og nedbørsvariasjon er styrende for vannmengden i et vannsystem, endres dette slik at kraftmarkedet styrer vannmengden. Den naturlige pulsen, som artsmangfoldet har tilpasset seg gjennom tusenvis av år, blir borte.

Resultatet er at mange arter dør og blir borte. Fiskeyngel søker ly og næring i grunne elvepartier. Når vannet brått blir borte strander de og dør. Når dette stadig gjentar seg, blir resultatet at hele årskull drepes.

Det samme skjer for mange andre arter og for arter som lever av dem som rammes direkte. Resultatet er en «dominoeffekt» som er svært ødeleggende for naturmangfoldet.

Vannstanden i et magasin varierer, og inntakstuneller for vann til kraftstasjoner er derfor plassert dypt i magasinet. Når bunnvann/driftsvann føres ut av kraftstasjon vil vanntemperaturen, med unntak av en periode vår og høst, ha avvikende temperatur fra naturlig overflatevann.

Om sommeren er vanntemperaturen lavere og om vinteren er den høyere. Dette er en temperaturforurensing som også påvirker økosystemene negativt og som blir forsterket av den stadig mer intensive effektkjøringen.

Stadig variert vannstand i et regulert magasin vasker ut finsediment fra kantene i magasinene. Finsedimentet føres ut i de frie vannmassene, gjennom kraftturbinene, og ut i nedenforliggende bekke- og elvefar. Noe av finsedimentet blir liggende og den naturlige 3-dimensjonale bunnen, med hulrom og gjemmesteder, fylles langsomt igjen.

Resultatet blir et livløst flatt undervannslandskap. Naturlige flommer motvirker slik sedimentsdannelse, men der flommene er «regulert» bort så kan sedimentdannelsen bli betydelig. Resultatet er at gjemmesteder for fisk og bunndyr blir borte. Dermed forsterkes den negative virkningen av økt effektkjøring.

Med litt kunnskap om økologi er det vanskelig å forstå at vannkraft fortsatt omtales som utelukkende grønn og rein. Vannkraften er fornybar, men en storørretstamme som blir borte er ikke fornybar. Storørret fra Mjøsa vil ikke overleve i Tokkeåi i Telemark. Den er ikke naturlig tilpasset og vil dø.

I Telemark er alle storørretstammer sårbare eller direkte truet. Storørret nevnes fordi den er en indikatorart. Med det menes at en livskraftig storørretstamme er en god indikasjon på et økosystem i balanse.

Situasjonen er allerede svært alvorlig i Telemark. Den negative effekten av økt effektkjøring vil være den samme i hele landet.

I dag er Norge nettoeksportør av elektrisk kraft. Dette er hovedsakelig vannkraft som blir fremstilt som grønn, rein og fornybar. Den er fornybar, men er den grønn og rein bare fordi kraftproduksjonen ikke resulterer i utslipp av drivhusgasser?

I dag ser vi langtidsvirkning av kraftproduksjon i mange vassdrag. Flere storørretstammer, som er unike for Norge, er i ferd med å forsvinne. Tørrlagte elver og bekker påvirker ikke bare fiskesamfunn, men også andre arter som lever i, ved, og rundt vannforekomsten.

Vi trenger ikke flere kabler av hensyn til forsyningssikkerhet. Vi har all den kapasiteten vi trenger for å være sikret kraft nok i tørrår, og for eksport i våtår. Flere kabler gir ikke mer strøm for eksport, det gir bare økte muligheter for mer effektkjøring i kraftverkene.

Magasinene tappes ned til uforsvarlig lave nivåer om sommeren og fylles til kritisk høye nivåer om høsten. Redusert bufferkapasitet i magasinene øker faren for flom. Flommen i Telemark høsten 2015 er et godt eksempel.

Økte muligheter for mer effektkjøring vil gjøre det enda vanskeligere å få tilbakeført vann til tørrlagte bekker og elver trenger som sårt trenger det. Når en fremover i vann- og vilkårsrevisjonsarbeid skal avveie økonomisk profitt ved økt effektkjøring opp mot miljøeffekter, øker nok sannsynligheten for at miljø og artsmangfold blir taperen.

Det er viktig å arbeide for reduksjon av drivhusgasser, men økt effektkjøring av kraftverkene våre gir ikke slike reduksjoner. Derimot går økt effektkjøring på bekostning av vårt eget artsmangfold.