DEBATT

Debatt: Voldsalarm

Flere voldsutøvere skal bære byrden selv

Der hvor det hittil er idømt omvendt voldsalarm, er det ikke registrert nye trusselsituasjoner.

BIDRAR TIL TRYGGHET: Som påtalemyndighet skal vi be domstolen idømme omvendt voldsalarm i saker hvor dette kan bidra til å trygge voldsutsatte som fortsatt er truet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BIDRAR TIL TRYGGHET: Som påtalemyndighet skal vi be domstolen idømme omvendt voldsalarm i saker hvor dette kan bidra til å trygge voldsutsatte som fortsatt er truet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Av de alvorligste og høyest prioriterte sakene politi og påtalemyndighet jobber med, er vold i nære relasjoner. For fornærmede er det avgjørende at vi klarer å beskytte mot nye overgrep og krenkelser i framtida, og ikke bare konsentrerer oss om å få idømt gjerningspersonen ubetinget fengselsstraff.

Fra 2013 har straffeloven gitt mulighet for å idømme kontaktforbud med elektronisk kontroll, ofte kalt omvendt voldsalarm, som del av straffen. Til grunn ligger et tydelig uttalt kriminalpolitisk mål om å flytte en større del av byrden som følger av volden over på den ansvarlige gjerningspersonen og bort fra fornærmede.

Der hvor det hittil er idømt omvendt voldsalarm, er det ikke registrert nye trusselsituasjoner, det vil si bevisste forsøk fra voldsutøver på å nærme seg fornærmede. Fornærmede som tidligere har opplevd gjentatt vold, vet at politiet varsles og sørger for beskyttelse før gjerningspersonen er i stand til å begå nye overgrep. Som påtalemyndighet skal vi be domstolen idømme omvendt voldsalarm i de sakene hvor dette kan bidra til å trygge voldsutsatte som fortsatt er truet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer