Flerkultur som business

Hva betyr «allmennkringkasting» i et moderne samfunn?

SVENSKENE HAR FÅTT

sin første muslimske programleder med skaut på tv. Sveriges Radio har sendt både jødiske og muslimske morgenandakter. Kampen om publikum med minoritetsbakgrunn blir stadig mer viktig for Europas allmennkringkastere, særlig fordi det begynner å handle om makt og penger.

Over alt sliter kringkastere med mangel på kunnskap om de svært sammensatte publikumsgruppene med minoritetsbakgrunn. Å undersøke hvem som liker hva er både dyrt og vanskelig rent metodisk. Det er jo ikke noen grunn til å tro at en flykting fra Somalia har samme smak som barna til en arbeidsinnvandrer fra Pakistan.

Nylig møttes en del sentrale personer når det gjelder flerkultur i ulike europeiske allmennkringkastere tilknyttet EBU, den europeiske kringkastingsunionen. Det er behov for å utveksle erfaringer og gode råd. Alle sliter med å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn, til tross for velmenende rekrutteringsprogram. Kanskje må slik rekruttering være god business for kringkasterne før ting skjer.

NÅR EUROPAS

minoritetsgrupper er store nok til å utgjøre et viktig marked blir det dyrt å ikke få dem med seg. I Hollywood testes nye programkonsepter for sammensatte referansegrupper. Man kan tape penger hvis man får publikum mot seg på grunn av stereotyp fremstilling av afro-amerikanere. I USA er markedet også stort nok til at mange minoriteter har egne kringkastingstilbud.

I Europa er ikke allmennkringkasterne på langt nær kommet like langt. De fleste har gitt opp å fange opp 1. generasjon innvandrere, som man antar foretrekker parabol-tv fra hjemlandet. Kampen står om barna deres. I mange storbyer er andelen med minoritetsbakgrunn så stor at det er god buisness, og en god overlevelsesstrategi, å forsøke å fange dette publikumet.

I Nederland er det stor konkurranse mellom tv-kanalene. Kanalen NPS må ha 20 % såkalt flerkulturelt tv for å oppfylle sin konsesjon. Men først da kanalen ble truet med store bøter på grunn av lav andel flerkultur ble det fart i sakene. NPS måtte da spesifikt på jakt etter blant annet programledere med minoritetsbakgrunn for å oppfylle vilkårene. Ellers er erfaringen hos alle at det er lettere å foretrekke åpenbart kvalifiserte hvite søkere i en stor søknadsbunke, ikke minst til prestisjejobber som programledere.

DET ER EN UTFORDRING

å definere flerkultur og hva som kan kalles flerkulturelle programmer. Er et program flerkulturelt fordi en deltaker er fjernadoptert? Her tenkes det ulikt i forskjellige land. Det må jobbes for å finnes gode metoder for å telle og måle flerkultur, på samme måte som man registrerer andel kvinner, dialekt eller bruk av lokal musikk i ulike sendinger. Mange er særlig fokusert på at flerkultur og personer med minoritetsbakgrunn må dukke opp i normale og allmenne programsammenhenger. Konseptet bak serien Cityfolk, som også NRK deltar i, er at av tre portretter fra samme by skal minst ett ha klar minoritetsbakgrunn.

I NRK er Migrapolis den eneste redaksjonen som fokuserer på å være flerkulturell. Det er sannsynlig at dette gir en troverdighet i møte med minoritetene. Men blir spesialprogram som dette en hvilepute? I Sverige la man for et drøyt år siden ned sitt mangeårige flerkulturelle tv-program Mosaik. Argumentet var å heller jobbe for flerkultur i resten av organisasjonen. Men skal man øke andel av flerkultur er det vel mer naturlig å tenke både òg. Møtet mellom minoritet og majoritet er et økende element i samfunnet. Det er viktig folkeopplysning å vise fram mangfoldet. I tillegg bør andre almenne programmer speile befolkningen.

NRK HAR SATSING

på flerkultur som et av sine viktigste strategiske mål for de nærmeste årene. Migrapolis, som i år for 4. gang var nominert til Gullruten, skal nå styrkes og få bedre sendetid.

Men i tillegg er det viktig at NRK og andre store medier i langt større grad inkluderer minoritetene som ansatte og intervjuobjekter. Enten man er for eller mot skaut, så innebærer det en normalisering at en ung innvandrerkvinne med skaut snakker om mat på svensk tv. SvT håper også nok at programmet «Ä t» skal lokke til seg unge urbane flerkulturelle seere.

I nyhetsprogram er det vanskeligere å se for seg en programleder med skaut. Nyheter skal jo formidles verdinøytralt, mener de fleste. Men dersom alle som presenterer nyheter i NRK er hvite og vestlige, er man da verdinøytral?

Frivillig rekruttering av journalister med minoritetsbakgrunn har stort sett ført til ingen rekruttering. Det må trolig ligge makt eller penger bak ønsker om endring.

I EBUs flerkulturelle samarbeidsgruppe IPG jobbes det med å sette sammen en flerkulturell verktøykasse. Alle trenger bedre redskap for å inkludere hele publikum og skape framtidens virkelig allmenne kringkastere.