Flerkulturelle krisesentre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vold i familien er et alvorlig samfunnsproblem. I sommer har fokuset vært rettet mot alle barna som oppholder seg på krisesentrene sammen med mødrene. Mange krisesentre får større pågang i feriene og enkelte sentre får dermed sprengt kapasitet. Inntrykket av at bruken av krisesentrene stadig øker er basert på meldinger fra sentre med mange brukere. På landsbasis framtrer imidlertid et annet mønster. Antall kvinner som oppsøker sentrene for overnatting har vært på samme nivå siden 1986. Antallet kvinner som oppsøker sentrene for råd og veiledning på dagtid (dagbrukere) har også vært relativt stabilt. Endringen i bruken av krisesentrene har tre hovedtrekk:

Andelen beboere med minoritetsbakgrunn øker

Brukerne blir boende i lengre tid enn før

Flere dagbrukere oppsøker sentrene gjentatte ganger

Noen sentrale faktorer kan forklare denne utviklingen.

Kvinners utsatthet for vold og trusler har vært den samme siden 80-tallet. Hvert år oppsøker rundt 1900 kvinner med 1500 barn krisesentrene for overnatting. I 2005 hadde 45 prosent av kvinnene med barn. Fordi noen har behov for å oppholde seg på sentrene flere ganger, registreres det i løpet av et kalenderår ca 2500 opphold for kvinner og 1800 opphold for barn. I 2001 hadde 32 prosent av disse kvinnene utenlandsk opprinnelse. I 2005 var denne andelen økt til 51 prosent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer