Flertall med forkjørsrett

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dette kjenner vi: Medievennlige sørgescener med blomster og sørgende ungdommer rundt et ulykkessted. Klassekamerater forteller om han som var så flink i fotball eller hun som alltid var midtpunktet i vennegjengen. Hvordan kunne det skje? Ingen snakker om promillen, den altfor høye farten eller den tyvlånte bilen.

I Norge blir døden på veiene sett på som rene ulykkeshendelser, ikke som et resultat av menneskelige valg. Finnes det overhodet et ansvar, plasseres det helst hos myndighetene. Trafikkdøden møtes med krav om flere og bedre veier, ikke færre og bedre bilførere. Ordførere i utsatte områder nærmest «reklamerer» med dødsulykker i kampen for å få statlige millioner til «sine» veier. De får drahjelp fra Frp’s Per Sandberg, som mener veiene bør tilpasses rusbilistene, og vil fjerne stolper, trær og annet som kan komme i veien for beduggede bilførere (Dagsavisen 13.07.).

Slike holdninger gjenspeiles i straffereaksjonene: Bøtesatsen for å kjøre på rødt lys – noe som i mange tilfeller vil være direkte livsfarlig – er på noe over 5000 kroner. Politifolk blir ofte hudflettet for å ilegge disse bøtene, til tross for at dette er under halvparten av hva man enkelte steder må betale for urinering på offentlig sted. Maksimumsstraffen på seks år for bildrap brukes knapt; straffene ligger oftest langt under ett år. I Trøndelag lå gjennomsnittsstraffen i 2003/4 på 4,8 måneders fengsel. En 20-åring som i 2004 drepte et menneske under kappkjøring slapp med en straff på 15 måneder. Gjerningsmannen la seg tett opp til Sandbergs logikk da han mente offeret selv hadde skyld, fordi hun kom i veien for ham. Dette hindret ikke at han fikk førerkortet tilbake – for å bedre hans muligheter på jobbmarkedet. At bilmisbruket i dette landet må stanses, er åpenbart noe både lovgivere og domstoler har vanskelig for å ta inn over seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer