Flertallets tyranni

Ingress

Meninger

Faforapporten som ble presentert fredag viser at et flertall av de spurte er forberedt på og aksepterer kutt i velferdsordningene for å sikre norsk økonomi. Flertallet gir for øvrig stor støtte til den norske modellen og velferdsordninger i sin alminnelighet. Rapporten gir utvilsomt et bilde av folks holdninger, også når disse brytes ned på holdninger i de ulike partier. De viser blant annet at viljen til kutt er større jo lenger til høyre respondentene plasserer seg på den politiske skala. Men også på venstre del av skalaen er folk beredt til å kutte i velferdsytelser.

Vi skal på ingen måte avfeie seriøs forskning med munnhellet «som man roper i skogen, får man svar». Men det er viktig å minne om at flertallet i «verdens rikeste land» til enhver tid er friske, arbeidsføre og relativt velstående og ikke syke, uføre og fattige. Det vil naturligvis påvirke svarene i slike undersøkelser, på samme måte som det vil påvirke velgernes atferd. At et flertall svarer positivt på spørsmål om «den nordiske modellen» betyr trolig at begrepet har seget inn i de flestes bevissthet som en forklaring på relativt god velstand og levestandard i Norge. Kanskje er det også grunnen til at alle partier slåss om eiendomsretten til modellen.

Det er et paradoks at solidariteten med de svakest stilte ser ut til minke med stigende velstand. Men det reflekterer samtidig at solidaritet ikke bare handler om nestekjærlighet, men også om kollektiv egeninteresse. Og det er en vanskelig materie.

Kanskje er det tid for å minne om den amerikanske filosofen John Rawls som i 1971 lanserte sitt hovedverk

«En teori om rettferdighet». Han tenker seg at vi utfører et tankeeksperiment der alle sitter bak et slør av uvitenhet. Vi vet ikke noe om vår egen sosiale status, religion, hudfarge, inntekt og liknende. Hvordan ville vi i en slik situasjon utforme rettferdighetsprinsipper? Mest sannsynlig slik at vi ikke vil havne i fattigdom. Denne tenkningen ligger som et bakteppe i ethvert sivilisert samfunn. Vi vet ikke hvordan livet vil utvikle seg, verken for oss selv eller for våre barn. Vi aksepterer derfor at valgte politikere definerer sikringsordninger som ivaretar våre liv og vår verdighet i gitte, ulike situasjoner. Vi bør være solidariske uansett hvor vi befinner oss eller havner

i livets lotto. Det er et velferdssamfunn verdig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.