Flightplan

En klaustrofobisk thriller man burde kuttet på midten.

FILM: Hva skjer hvis et fly ikke får ut landingshjulene? Det går skikkelig på trynet. Flythrilleren «Flightplan» virker, mot alle odds, faktisk over gjennomsnittet god den første timen, men så skjer det der med landingshjulene...vuhuuu, pang i bakken.

En av Hollywoods beste skuespillere, Jodie Foster, spiller Kelly. Hennes mann har akkurat begått selvmord, og overlatt med datteren, bringer hun kista fra Tyskland og hjem til Amerika. Så langt, så vel.

Jodie spiller overbevisende, angstfylt mor, og datteren Julia gjør en god figur som skremt seksåring. Om bord i flyet våkner Kelly, og finner at datteren er sporløst forsvunnet. Det letes, men datteren er ikke å finne. Til slutt spør Kelly seg selv, hadde jeg egentlig med meg datteren om bord?

Filmen beskriver sterkt hvordan et tap kan gjøre deg sinnslidende, og hvor klaustrofobisk et fly egentlig kan være. Reaksjonene fra flypersonellet og passasjerene ovenfor den hysteriske moren, er godt regissert. Likevel, da det begynner å bli virkelig interessant tråkker Schwentke i den berømte salaten. Fra å være en thriller om et psykotisk ustabilt sinn, utvikler «Flightplan» seg til den hollywoodtypiske actionthrilleren. Vi snakker bomber og gevær, og en kvinnelig Steven Seagal. Noe som gjør filmen like schizofren som hovedpersonen selv. Ikke så mye å juble for, altså.