Fløgstad med Sting

Hvilken roman er «rik og overveldande» og sørger for at «norsk litteratur med eit brak får utvida sitt galleri av episke heltar»?

Svar: Kjartan Fløgstads nye. Kilde: Gyldendals hype. Etterprøving: I september, når boka kommer.

Men allerede i kveld kan offentligheten håpe på å få seg tildryppet romanens tittel og tone. Det skjer i så fall på Café Sting, Terje Vallestads unike drivhus på Valberget midt i Stavanger, der Fløgstad vil lese utvalgte passasjer fra den 500 sider tjukke boka som er- og her vender vi nok en gang tilbake til Gyldendal-hypen- «eit stort anlagt forsøk på å gripe eit tidsskifte vi er ein del av».

  • Hva det skal bety? Jo, «mot slutten av eit århundre, framfor eit nytt årtusen, tar Fløgstad oss med 500 år tilbake for å skape ein spegel der vi i glimt kan ane det epokale skiftet som nå går over Europa og verden».
  • Café Sting er nettopp ferdig med en vellykket humorfestival og står foran diverse konserter i forbindelse med Maijazz, Stavangers jazzfestival som åpner i morgen. Den som vil se noe symbolsk i at en ny Fløgstad-roman lanseres i et hus der ekkoet av den overgivne latter blandes med det stille forventningssuset foran store musikkvelder, har saktens et poeng, og den som aner at Team Fløgstad har valgt Stavanger og Sting med velberådd hu, har et annet. For Sting har også sin årvisse litteraturfestival på høsten, med opplesninger som i norsk sammenheng er ganske uten sidestykke hva publikumsoppmerksomhet angår.
  • Det er i det hele tatt i Stavanger det skjer denne uka, med Fløgstad og Maijazz og ikke minst CD-lansering for hele Stavangers viseyndling, Svein Tang Wa. «Hørr Gjøken» heter billedkunstner/musiker Tang Was plate, der han synger egne tekster og melodier med komp-assistanse fra kjente Stavanger-musikere som eksempelvis Reidar Larsen, Stene Osmundsen og Didrik Ingvaldsen. I 30 år har Svein Tang Wa vært en mer eller mindre «hemmelig» kraftkilde, forhåpentligvis vil dette gjøkegalet røpe ham for resten av landet også.

Ikke lite, bare det. Om vi også viderebefordrer at «Fløgstads nye roman trer fram som ein kontroversiell triumf», der «den episke frivoliteten er makelaus» og at romanen i all beskjedenhet «artar seg som ei fornying, eller gjenføding av den barokke realismen- i tradisjonen etter Rabelais, Sterne eller Garcia Marquez», ja, da skulle vel meget være sagt.