Fløgstad-sjokket

Den dramatiske utmeldingen fikk akkurat den effekten han kunne håpe på.

UTMELDT: Etter at Kjartan Fløgstad forlot Bristol, sank alvoret inn hos kollegene.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
UTMELDT: Etter at Kjartan Fløgstad forlot Bristol, sank alvoret inn hos kollegene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Ord om skandalen spredde seg raskt, fra Forfatterforeningens årsmøte på Bristol i helga. Kjartan Fløgstad holdt et flammende kritisk innlegg fra talerstolen, og avsluttet med å trekke seg som medlem.

«Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning?» spurte Fløgstad.

Den offisielle beklagelsen for Æresretten kom i forbindelse med foreningens 125-årsjubileum i fjor. På egne nettsider refereres hendelsen som «et rystende innblikk i den urettferdighet og vilkårlighet» som preget oppgjøret etter krigen, og som en unnskyldning til 17 forfattere som «urettmessig ble dømt av sine egne kolleger».

Ord sin «skamplett», «uhyrlig» og «urimelig» ble brukt om det som skjedde da forfattere ble «fradømt æren» på grunn av såkalt «unasjonalt virke» under krigen.

Æresretten sanksjonerte medlemmer som hadde hatt bånd til okkupantene, gjennom bøter, reprimander eller publiseringsforbud. Den ble bestemt ved et landsmøtevedtak. Unnskyldningen ble bestemt av et styrevedtak.

Fløgstad hørte først om den på radioen. Sammen med kollegene Espen Søbye og Tore Rem har han siden undersøkt grunnlaget for Æresrettens oppgjør, og de tre har gjennom en rekke kronikker forsøkt å reise debatten om unnskyldningen.

DnF-leder Heidi Marie Kriznik har framstått både sober og fornuftig i sitt tilsvar.

«Vi har bedt om unnskyldning for at vi som kunstnerorganisasjon opptrådte som om vi var en rettsinstans», sa hun til VG onsdag.

Det er et standpunkt jeg har sympati for, slik behandling reiser en rekke prinsipielle spørsmål.

«Jeg synes det er veldig synd at det skapes et inntrykk av at vi har beklaget forfatternes handlinger og meninger», sa Kriznik.

Problemet hennes, og Fløgstads poeng, er at det har faktisk foreningen langt på vei gjort. I november sa Kriznik selv at Æresretten «tok avgjørelser basert på feilaktige opplysninger» og at 17 personer ble «rammet», «anklaget» og «dømt på feil grunnlag».

Fløgstad, Søbye og Rem har undersøkt viser til en rekke kilder som knytter flere av de 17 forfatterne til okkupasjonsmakten, gjennom ideologi eller arbeid. Deres funn er til dels overbevisende, men skiller seg også fra biografier og familienes uttalelser.

Sjokkutmeldingen gjorde det alle Fløgstad, Søbye og Rems kronikker de siste månedene ikke har klart i samme grad: Å få flere av oss andre til å sette oss grundigere inn i grunnlaget for debatten. Nyansene blir tydeligere.

Dette er en komplisert diskusjon som styret burde gitt medlemmene mulighet til å uttale seg om. Selv 74 år etter krigen er debatten både polarisert, vond og aktuell.

Etter at Fløgstad forlot Bristol, sank alvoret inn hos kollegene. Edvard Hoem tok umiddelbart til orde for en granskningskomité for å ettergå Æresretten. Akkurat slik Kjartan Fløgstad, Espen Søbye og Tore Rem kunne håpe på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.