Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fløgstads konspiranoia

I PAMFLETTEN

Brennbart (Gyldendal 2004) anklager Kjartan Fløgstad professor Hans Fredrik Dahl for å bedrive en apologetisk historieskrivning om okkupasjonstiden og etterkrigsoppgjøret i sine bøker og artikler. Samtidig beskylder han akademikere, forlagsfolk og journalister for det samme, ene og alene på grunn av deres tilknytning til Dahl. Denne påstanden er uholdbar fordi den ikke bygger på dokumentasjon, men utelukkende på insinuasjon.

Fløgstads beskyldninger rammer også meg på grunn av min deltagelse i forsknings- og bokprosjektet Å overkomme fortiden , ledet av nettopp Hans Fredrik Dahl. Det fellende beviset finner han i forordet til boken min «Dommen til døden. Dødsstraffen i Norge 1945-50 (Pax 2004)». Der takker jeg Dahl som prosjektleder for «dyktig faglig veiledning og intellektuell inspirasjon», et for meg naturlig utslag av vanlig høflighet overfor en fagkollega og venn. Fløgstad tolker imidlertid dette som en demonstrativ tillitserklæring til en person han karakteriserer som «ein skandalisert forfattar med påvist dårleg fagleg skjønn og ein sterk kunnskapsfiendtleg tendens». Dermed har han også, ved en snedig «guilty by association»-logikk, klart å trekke min faglige integritet som historiker i tvil og i realiteten frakjent meg enhver selvstendig dømmekraft. Dette er både intellektuelt uredelig og personlig krenkende fordi Fløgstad ikke på noen måte forsøker å belegge sin påstand empirisk ut fra en helhetsforståelse av boken min, men feller sin negative dom utelukkende etter å ha lest forordet.

Hadde han også lest bokens konklusjon, ville han tydelig ha sett at formålet med boken min ikke var å skrive en apologi over etterkrigsoppgjøret på de dømtes vegne. Der understreker jeg nemlig at «forståelse innebærer ikke med nødvendighet apologi, men fravær av fordom» og gir uttrykk for en forhåpning om at boken vil «avmystifisere noen historiske forhold og bidra til å avdemonisere de dødsdømte ved å sette deres handlinger inn i en historisk kontekst». En vilje til å forstå de dødsdømte som mennesker betyr imidlertid ikke at jeg på noen måte aksepterer de handlingene de begikk under okkupasjonen eller motivasjonen for dem.

AT FLØGSTAD

i all sin virulente konspiranoia og på sviktende empirisk grunnlag bruker min tilknytning til Hans Fredrik Dahl for å stemple meg som en faglig sjarlatan finner jeg høyst urimelig overfor Dahl og ikke minst personlig krenkende. En uforbeholden beklagelse fra Fløgstads side er derfor på sin plass, men den kommer neppe.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media