Fløgstads røre av nazisme, motvillige politikere og  riksmålsbevegelsen

NÅR RIKSMÅLSFORBUNDETS

styre har nølt med å kommentere Kjartan Fløgstads artikkel «Språkstrid i krig» (Dagbladet søndag 14.11.), er forklaringen den at vi ikke har følt oss truffet.

Vi hadde jo gjerne sett at han hadde skrevet et par ord om hva Riksmålsforbundet mener om dagens og fremtidens situasjon og hva vi har uttalt i «kampen mot nynorsken», I det minste burde det ha stått noe i pamfletten som artikkelen er et utdrag av, men det har vel ikke passet. Pamflett er pamflett.

Så får heller folk oppfatte ham som om han er ute etter å lage en røre av mellomkrigstidens fascisme og nazisme, dagens Unge Høyre, aktivistiske elever og motvillige politikere og byråkrater, med riksmålsbevegelsen som en slags surdeig.

Hva Riksmålsforbundet mener om vern og røkt av målformene i dag og i årene fremover, kan Fløgstad og andre se i vår høringsuttalelse om omdannelsen av Norsk språkråd; den ligger på Riksmålsforbundets nettside: www.riksmalsforbundet.no

Når det gjelder spørsmålet om valgfri opplæring i skriftlig sidemål - det er det saken gjelder, og ikke «Nei til nynorsk» - vil vi sitere Fløgstad på side 115 i pamfletten: «Dikting på nynorsk står sterkare enn nokon gong.» Vi er enig i det, og man kan også si det slik: Flere nynorskforfattere enn før skriver mer og bedre enn før på sitt hovedmål.

Vi tror ikke at sidemålsskrivingen i skolen har noen andel i fremgangen, og heller ikke at dens bidrag til en «multikulturalisme» er av nevneverdig betydning.

Hos det store flertall som ikke er forfattere, bør imidlertid den gjennomsnittlige skriveferdighet bli bedre, uansett målform, og vi kan ikke se noen annen vei å gå enn å motivere elevene til å skrive og gi dem mere skrivetrening i den målformen de har valgt. Så skal det store flertall dessuten oppdras til å bli bedre og flittigere lesere.

DISSE TO PUNKTENE

- (motivering til) mere skrivetrening i hovedmålet og mere litteraturlesning i begge målformer - er hva vi forutsetter i den forsøksvirksomheten som nå er i gang. Så får vi se om den blir et ledd i en «kamp mot nynorsk» eller fører til en kvalitetsheving hos skrivere og lesere.