TRENGER PENGER: Kostnaden ved å rydde opp etter flommen blir enorm, men det er viktig at Pakistan ikke synker dypere ned i gjeld, skriver SLUG-lederen. Foto: Getty Images
TRENGER PENGER: Kostnaden ved å rydde opp etter flommen blir enorm, men det er viktig at Pakistan ikke synker dypere ned i gjeld, skriver SLUG-lederen. Foto: Getty ImagesVis mer

Flom, kolera og finans

Nå må ikke Pakistan drukne i u-landsgjeld.

|||KATASTROFER: Pakistan sliter med finansiering til å hjelpe millioner etter flommen. Løsningen ser ut til å bli et lån fra Verdensbanken, men hva betyr dette for Pakistans fattige?
 
Flomkatastrofen i Pakistan rammet et land der 60 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, 46 prosent er analfabeter, og 38 prosent av barn er underernærte. Istedenfor å prioritere helse og utdanning, måtte Pakistan i 2009 bruke 3 milliarder dollar på å betale u-landsgjeld. Gjelden er preget av betingelser som hindrer utvikling og demokrati, og kan ikke betales uten å ofre folks behov og rettigheter.
 
PÅ TO ÅR har Pakistans gjeld økt fra 41 til 51 milliarder dollar, og det er estimert at den vil øke til over 70 i 2015. Mye av gjelden er illegitim, altså gitt til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser, eller ubetalbar, det vil si at den ikke kan betjenes uten at det går på bekostning av folks menneskerettigheter. Dette er to gode grunner til at lånene ikke bør betales.
 
Under Musharrafs militærregime vokste Pakistans gjeld kraftig. For å rydde opp fikk den nye regjeringen i 2008 et nytt lån fra IMF, men med lånet fulgte strenge betingelser. Pakistan måtte kutte budsjettunderskuddet, fjerne subsidier og endre skattereglene slik at fattige betalte like mye skatt som rike. Tvungen privatisering har ført til at myndighetene mister kontroll over sentrale sektorer, at matvareprisene stiger, og at penger som Pakistan sårt tenger til langsiktig utvikling forsvinner ut av landet i form av profitt.

DE MANGE lånebetingelsene er også en trussel mot demokratiet. Betingelser fra internasjonale aktører blir førsteprioritet for pakistanske myndigheter noe som gjør det vanskelig å stå til ansvar overfor egen befolkning.
 
Kriselånet fra Verdensbanken er rentefritt, men ikke nødvendigvis uten betingelser. Norge har vist tydelig motstand mot Verdensbankens krav om privatisering og liberalisering, og Verdensbanken har redusert antallet betingelser. Men betingelser som har blitt fjernet fra selve lånekontraktene, dukker opp igjen andre steder, blant annet som kriterier for hvor mye støtte et land kan få. Et viktig steg mot en bedre Verdensbankfinansiering vil være å fjerne kriterier som ikke bidrar til fattigdomsreduksjon.
 
DET ER SVÆRT VIKTIG at Pakistan får tilgang til kapital for å håndtere katastrofen. Men det er også viktig at landet ikke blir nedtynget i ny gjeld som hindrer myndighetene i å prioritere menneskerettigheter, helse og utdanning. Vi må se på mulighetene for å hjelpe Pakistan ut av krisen med hodet over vannet, ikke druknende i u-landsgjeld.