Flø(r)tepusen Miguel

Konsentrert konsertgodbit på Hovescenen.

RÅ LIVE-ARTIST: Grammy-vinneren, Miguel leverte varene til tross for knappe 45 minutters spilletid.  Foto: Hildegunn Larsen / DAGBLADET
RÅ LIVE-ARTIST: Grammy-vinneren, Miguel leverte varene til tross for knappe 45 minutters spilletid. Foto: Hildegunn Larsen / DAGBLADETVis mer

HOVE: Det meste klaffet for Miguel da han gikk på scenen i sekstiden under Hovefestivalens første ordentlige solskinnsdag, hvor han både fikk et konsertklart publikum, og ikke minst et lydanlegg som ga ham mer rettferdighet enn klangboksen vi opplevde i Kulturkirken Jakob tidligere i år.  

Til tross for at flesteparten av de oppmøtte hadde spredd seg utover den store gressplenen, lot ikke sangeren de glissne føresteradene få sette preg på innsatsen, og ga heller litt ekstra for å vinne over den store Hovescenen. Showet var kortere enn forrige norgesbesøk, men av den grunn også tightere, og disket opp sure shot-låter inkludert J Cole/Mariah Carey-samarbeidene, «Power Trip» og «Beautiful», samt den frysningsframkallende «Do You» med sin festivalpassende «Stir It Up»-blend og en lattermild Miguel rullende rundt på scenen.  

Konsertens knappe spilletid hadde vært kritikkverdig med en senere konsertstart, men såpass tidlig på dagen var det helt passende da det første avslutningsspor, «Adorn» kom på etter nærmere 35 minuttter. Den Grammy-vinnende godlåta fikk en publikumslekende Miguel til å ikke bare gå ned og hilse på sine ivrigste fans, men dessuten hoppe over gjerdet og legge på sprang utover sletta med både kameramann og publikum på slep.  

Miguel har med rette fått rykte på seg for å være en av dagens råeste live-artister, og personlig liker jeg ham enda bedre på scenen enn på skive, til tross for fjorårets mer enn solide utgivelse, «Kaleidoscope Dream». At den smålangtekkelige «Pussy Is Mine» ble for meget for enkelte helt på slutten av den flotte opptredenen, får heller være, da det rett og slett blir for dumt å være grinete når Miguel leverte en av de beste konsertene på Hoves siste dag, før klokka i det hele tatt hadde rukket å bli 19:00.