Livvaktene og meg: Jeg innrømmer glatt at livvakter fascinerer meg. Men det hender også at mennesker - på tvers av kjønn og yrker - snakker sammen, uten at det er noe mer enn akkurat det. IIlustrasjonsfoto: NTB scanpix
Livvaktene og meg: Jeg innrømmer glatt at livvakter fascinerer meg. Men det hender også at mennesker - på tvers av kjønn og yrker - snakker sammen, uten at det er noe mer enn akkurat det. IIlustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

På kornet:

Flørtestopp

Det finnes mer enn Sandberg-exit å rapportere om fra den siste uka. Viktige menneskers hersketeknikker, for eksempel.

Meninger

De siste ukenes politiske dekning har handlet om tre temaer: Per Sandberg, Per Sandberg og Per Sandberg. Men fortvil ikke. Det finnes mer å rapportere om fra det politiske liv enn eks-fiskeriministerens Iran-tur, rikets sikkerhet og ekte kjærlighet.

  • På kornet er et daglig skråblikk fra Dagbladets journalister.

Arendalsuka, som samler alt som kan krype og gå av skikkelser fra politikk, nærings- og organisasjonsliv, er minglehøytid med stor M. For journalister som håper å få et sitat eller tre fra de aller viktigste politikerne våre, innebærer den også en del venting.

I kjedsomhetens navn er det lett å se seg om etter alternativ underholdning for å få ventekøen til å gå. Og de eneste som venter lenger på at politikerne skal gjøre seg ferdig med taler, byggeplass-befaringer og snorklipping, er livvaktene deres.

Selv er jeg sjelden i kontakt med livvakter. Det er jeg verken viktig eller kjent nok til å ha gleden av. Derfor så jeg mitt snitt til å innlede en samtale om de mystiske menneskenes arbeidshverdag her forleden dag.

Men midtveis i samtalen, og før jeg fikk svar på det jeg lurte på, ble vi avbrutt av en viktig politikers høyre hånd. Mannen i dress forsøkte nok å fortelle at det straks var pressens tur til å stille spørsmål, men beskjeden ble - i hvert fall etter mitt skjønn - formidlet på en noe spesiell måte:

«Nå må du slutte å flørte med livvaktene».

Okei, da. Det var ikke bare i kjedsomhetens ånd at jeg eglet meg inn på de to tålmodige vokterne. Jeg innrømmer glatt at livvakter fascinerer meg. De ser både tøffe og hemmelighetsfulle ut når de speider fra side til side med snegle i øret. Men jeg, som mange andre (og især politikere), trives heller dårlig med å bli tillagt motiver jeg ikke har.

Så, mann i dress, jeg har en beskjed tilbake til deg: Det hender at menn og kvinner, journalister og livvakter, prater sammen uten at det er noe mer enn godt gammeldags tidsfordriv.

I tillegg til Sandberg-exit, kan jeg altså rapportere om én god og én dårlig nyhet fra det politiske livet denne uka: Den gode er at statsrådene våre er godt beskyttet. Den dårlige er at hersketeknikkene lever i beste velgående.